tirsdag 31. januar 2012

Ikke la deg lure! Myte om kroppsspråk

Hvor mange prosent av det du sier utgjøres av kroppspråket? Svar: Det er det umulig å si.

Ofte uttales myten om at "X% av det du sier er kommunisert via kroppsspråk". X er gjerne et høyt tall, for eksempel 90, som i denne artikkelen i KK. Dette høres jo veldig spennende ut, noe som antageligvis er grunnen til at myten overlever til tross for at den er fullstendig kontraintuitiv.

Gjør følgende enkle forsøk: Se på en kinesisk film, legg merke til kroppspråket, og prøv så å anslå hvor mange prosent av samtalene du forstod. Med mindre du kan kinesisk regner jeg med det er langt under 90%.

Hvor kommer myten fra? Flere kilder (blant annet denne) ser ut til å peke på et forsøk gjort av Albert Mehrabian på 70 tallet. Hans konklusjon viser at bare 7% av kommunikasjonen som gjelder følelser og holdninger er inneholdt i ordene som blir sagt. Dette er altså tall for en spesiell undersøkelse, på helt spesielle deler av visse uttalelser.

Mehrabian har selv sagt at dette ikke bør generaliseres til annen kommunikasjon.

Så hva er så sannheten? Hvor mange prosent av vår kommunikasjon er kroppsspråk? Det er det faktisk helt umulig å anslå. Grunnen til det er at det vil variere voldsomt fra tilfelle til tilfelle. I noen tilfeller vil ordene utelukkende være det som er meningsbærende, for eksempel hvis jeg sier "I dag lærte jeg at Kuala Lumpur er hovedstaden i Malaysia". I andre tilfeller er ordene nesten helt fraværende, som når jeg sier "Brr!" og mener å uttrykke at jeg fryser og vil at du skal lukke vinduet.

I tillegg er det umulig å kvantifisere kommunikasjon. Hva vil det si å forstå 90% av noe som blir sagt? Hvis jeg sier: "Jeg vil gjerne ha en kopp med glovarm kaffe, takk". Har noen forstått meg 90% hvis de forstår 9 av de 10 ordene? Hva om det er "kaffe" hun ikke skjønner, og gir meg en bolle? Hva om jeg samtidig vil uttrykke at jeg fryser, men mottageren ikke skjønner dette. Hvor mange prosent av min kommunikasjon har hun da forstått?

Det er med andre ord riktig å si at det ofte er andre ting enn ordene du bruker som bidrar i kommunikasjonen, men dette vet du nok selv, og trenger ingen "kommunikasjonsekspert" til å fortelle deg det.

Du bør være svært skeptisk til å ta i mot råd fra noen som gjentar denne myten. Ikke bare viser dette at de ikke har gjort hjemmeleksa si, men de har i tillegg gjenfortalt en myte som ikke krever mer enn et øyeblikks gjennomtenkning for å bli avslørt som usann.

Hva mer kan de ha gått glipp av?


Foto © Seth Lemmons

43 kommentarer:

  1. Hmm... og kan man regne alle ordene i en setning som en del av selve "kommunikasjonen"?
    Men, bare for å pirke, eksempelet ditt med kinesisk film blir en feilslutning, pga. at kroppsspråk, som med annet språk, har utviklet seg forskjellig i forskjellige deler av verden. Selv om det er mye mindre variasjoner, så er det allikevel ikke det samme kroppspråket som vi snakker f.ks. her. (et godt eksempel på slikt er hoderisting. Her betyr side-til-side nei, mens noen steder i Asia betyr det ja.

    SvarSlett
  2. Ja, du kan godt si at kinesisk kroppsspråk ikke er helt likt det norske. Jeg tror allikevel det vil være snålt å påstå at det er derfor du ikke skjønner handlingen i en kinesisk film.

    Du kan eventuelt gjøre et forsøk med fransk eller tysk film, eller se en norsk film uten lyd.

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette er et meget viktig poeng, kroppsspråk varierer enormt fra kultur til kultur, det gjelder også vår oppfattning av det (hvilke eventuelle trekk vi legger merke til). Greit nok at det er uvist hvor mange % av kommunikasjonen som avgjøres av kroppsspråket alene til en hver tid, men det er fremdeles mulig å få nokså konkrete inntrykk av en annen persons 'stemning' gjennom å observere kroppsspråk, om enn ikke en samtales konkrete emne og innhold. Det er vel de færreste seriøse aktører som har klart å påstå at innholdet, altså det verbale, kan hentes ut av en video eller en dagligdags situasjon ved å kun bassere seg på kroppspråk.

      I innlegget ditt benytter du KK som eksempel, det er forsåvidt greit det, men det er jo allmennkunnskap at denne typen presse tar litt hardt i for å få med seg lesere.

      Fint at du belyser vektleggingen denne kommunikasjonsformen har fått, og peker på mangelen på eksakt kunnskap rundt emnet.

      Slett
    2. Det er faktisk overraskende mange (som i hvert fall _utgir_ seg for å være seriøse) som videreformidler denne myten. I tillegg så er det nok også mange som vil ta selv det KK sier som god fisk.

      Godt å høre at du ikke selv gjør det ;)

      Slett
  3. Bra blogg, Jan-Fredrik!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!

    Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  4. Det er vel kulturelt betinget som med alt annet. Og det er nok kanskje mer rett å si at kroppspråket understreker det du sier eller legger til noe ekstra i det du prøver å uttrykke (hva er vel ironi uten kroppsspråket?). Poenget er vel at begge deler er nødvendig for å oppnå god videreformidling av det du ønsker å uttrykke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er vel omtrent det jeg sier (det er tilogmed i uthevet skrift). Bortsett fra at man ikke kan uttrykke det som en generell regel, ettersom det i noen tilfeller ikke er nødvendig med kroppspråk i det hele tatt.

      Slett
  5. Det er vel det som er greia med kroppsspråk. Ingen regler er uten unntak.
    Leste en bok om kroppsspråk en gang og det er mange ting vi sier med kroppsspråket vårt som gjelder i kanskje 90 prosent av tilfellene.
    Eksempel: Og legge armene i kryss betyr(i de fleste tilfeller) at han/hun ikke liker det som blir sagt, eller er uenig, eller tror deg rett og slett ikke. (som en respons på noe du sier) Men det kan også være noe så enkelt som at personen fryser, eller at han har dette som en vanelig sittestilling.
    Men om du forteller en historie, eller ytrer en mening til en person og den personen da responderer med og legge armene i kryss, så vil jeg si at i ca 90 prosent av tilfellene stemmer denne "regelen".

    SvarSlett
  6. interessant, men "myten" og kk-artikkelen handler vel hhv om kommunikasjon av følelser og seksuell interesse

    SvarSlett
    Svar
    1. Nja... Problemet er at denne myten blir gjentatt veldig mange steder. Den blir også beskrevet som noe som gjelder generelt (også i KK artikkelen).

      Slett
  7. Jeg er enig, men samtidig har jeg sett mange teaterstykker på språk jeg ikke forstår (jeg er skuespiller og reiser mye), og selv om jeg nok ikke får med med meg nitti prosent av handlingen får jeg med meg nok til å klare å følge med selv om språket er polsk eller litauisk! Derfor kjenner jeg meg ikke helt igjen i det filmeksempelet.

    På den annen side opplever jeg det av og til som et problem privat når en samtalepartner «tolker» kroppsspråket mitt, mens jeg legger meningen min i ordene mine. Å bli tolket som at man egentlig mener det motsatte på grunn av noe ubevisst man gjør med kroppen er veldig frustrerende. Så kanskje jeg egentlig ikke har skjønt de teaterstykkene så godt som jeg tror? :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er jo ikke noen tvil om at man kan forstå mye uten å høre hva slags ord som blir sagt. Det tror jeg alle har erfart.

      Slett
  8. God artikkel.
    Regner med dette er noe du generelt irriterer deg over, siden det i dette tilfelle er KK vi snakker om :)

    Nå leser ikke jeg KK for ofte, men en liten rundtur på nettsiden deres gir meg ikke akkurat følelsen av at de har behov for å videre dokumentere sine påstander...
    (Les: Dette ønsker du deg til jul, Sexmytene du ikke bør stole på, Slik når du toppen osv, osv...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, dette er generelle betraktninger. KK-artikkelen var bare et av mange eksempler. Når det er sagt så er det nok mange som vil lese KK-artikkelen og tro den er sann.

      Slett
    2. Vil si dette er relativt harmløs "svada" i så tilfelle.
      Folk flest forstår som regel kroppsspråk intuitivt (med unntak av diverse kulturkræsjer kanskje).
      Vet ikke om noen setter seg til å "lære" kroppsspråk, eller er beviste på det.

      Selv om kroppsspråk kan utgjøre en liten del av den totale kommunikasjonen, så våger jeg påstå at at denne delen utgjør en stor viktighet av det totale inntrykket du gir. Les: kroppsholdning, blikk, blikkontakt m.m.

      Slett
    3. Det er mulig det er harmløst, men jeg synes allikevel det er viktig å ta livet av myter.

      Du har rett i at kroppsspråk utgjør en stor viktighet av det totale inntrykket du gir.

      Slett
  9. flott du har sikkert løst koden... Poenget er vel at om du sier brrr det er kaldt idag, så understreker kroppsspråket hva du sier når du rister lett på skuldrene. Hold et foredrag og se deg rundt. en person som følger med sitter ikke med armene i kors dersom han-hun ikke føler seg under angrep. De som har hodet litt på skrå og gjerne holder en hånd opp mot ansiktet, følger veldig godt med på hva du sier. Alt sammen understrekes av ansiktet og hva det viser. Ansiktet bør regnes med i kroppsspråket ( en del av kroppen ). Prøv å kjefte på noen mens du smiler. Det er jammen ikke lett. Be din kjære si hun eller han elsker deg, samtidig som vedkommende dekker til munnen med hendene. Da forstår du at kroppsspråket betyr masse om du ser etter nøkkelsignalene. Et annet betenkning er hvorfor man har møter med personer. Det meste kan avtales og ordnes i en telefonsamtale. Hvorfor velger man da et møte? Fordi kroppsspråket og mimikken til den personen man prater med understreker hva som sier og man fjerner usikkerhetsmomenter ved hjelp av... Kroppsspråk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, poenget med "Brr" eksempelet er nettopp å vise at kroppsspråket i mange tilfeller kommuniserer mye.

      Du bør derimot være veldig forsiktig med å generalisere visse typer kroppsspråk (f.eks armer i kors = ikke interesse). Jeg sitter veldig ofte med armene i kors selv om jeg er interessert i det som blir sagt (uten at jeg fryser). Slike teorier er gjerne litt for enkle til å være sanne. Kanskje det er enkelheten i dem som gjør dem så tiltrekkende?

      Slett
  10. Ut fra en forståelse av at utvikling av kropp og sjel er en enhet, så blir en naturlig følge at kroppen vil utvikle og forme seg avhengig av hvordan den er genetisk disponert, og hvordan livets ulike tildragelser møter kroppen, og blir møtt av kroppen. Dette betyr at vi gjennom å observere kroppen også kan se mye av personens utviklingshistorie. Hvis vi erkjenner at vår historie former våre kropper, så taler også kroppen til oss om hvem vi er, hva som er vanskelig for oss og hvilke ressurser vi har. Alle mennesker og dyr tolker kroppens signaler, bevisst eller ubevisst Denne ubevisste viten kan systematiseres og gjøres mer bevisst. Vegetoterapeuten har som utgangspunkt å lære seg å forstå kroppens fortellinger på en slik måte at man kan komme i dialog med, og gi veiledning til personen det gjelder, slik at han/hun bedre kan forstå hvorfor man føler og handler som man gjør i bestemte situasjoner, og hvordan vi kan gjøre noe med det.

    SvarSlett
  11. Jeg er uenig, kroppsspråk utgjør en stor andel av kommunikasjonen når det kommer til kommunikasjon av følelser. Om du ber om noe spesifikt som en kaffekopp, så er det en selvfølge at du ikke kan kommunisere "kaffe" gjennom kroppsspråk.
    Så Albert Mehrabian hadde rett "bare 7% av kommunikasjonen som gjelder FØLELSER og HOLDNINGER er inneholdt i ordene som blir sagt." Du skrev at Mehrabian selv har sagt at dette ikke bør generaliseres til annen kommunikasjon, men hensikten med det meste av vår kommunikasjon ER jo nettopp å formidle følelser og holdninger. Til og med den setningen du brukte som eksempel. Du skrev: “I noen tilfeller vil ordene utelukkende være det som er meningsbærende, for eksempel hvis jeg sier "I dag lærte jeg at Kuala Lumpur er hovedstaden i Malaysia". Ordene er ikke meningsbærende, meningen bak ordene er det som er viktig. Hva du sier er en ting, men hvorfor du sier det er viktigere i en interaksjon. Uten kroppsspråk så vil jeg ikke kunne forstå om du forteller dette fordi du er stolt/glad over å ha lært noe nytt, om du bare konstaterer fakta eller om du er ironisk. Og hvis jeg ikke vet hva meningen med setningen var, så vil jeg ikke vite hvordan jeg skal svare på det eller oppfatte det, dermed stopper kommunikasjonen opp.
    Om man kommuniserer elektronisk, er det en annen sak, da kan du ikke bruke kroppsspråk, men du må fortsatt formidle følelser for at den andre parten skal kunne svare tilbake. Eks: I dag lærte jeg ….. Det synes jeg var spennende!”
    D.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du er ikke uenig. Jeg understreker selv at kroppsspråket ofte spiller en viktig rolle.

      Mitt eneste poeng er at det er galt å si "x% av kommunikasjonen er kroppsspråk" for en hvilken som helst verdi for x.

      Slett
    2. Tydeligvis så kommer "ditt eneste poeng" ikke godt nok fram, og det skyldes mest sansynlig at du ikke formulerer deg tydelig nok (kanskje kroppsspråk hadde vært til hjelp her haha) og kaller forskning for myte.

      Ikke at jeg blindt tror på alt som hevder å være forskningsmessig bevist, men hvem er du til å kalle Mehrabian's livsarbeid for myte?
      D.

      Slett
    3. Du har et poeng. Det er absolutt vanskeligere å kommunisere bare skriftlig. Spesielt når det er så mange lesere at man ikke kan tilpasse det man skriver til hver enkelt.

      Det at man har muligheter til å rette opp misforståelser i kommentarfeltet hjelper. Når det er sagt så er hovedpoengene mine rimelig klare (de er faktisk i uthevet skrift).

      Når det gjelder Mehrabian så er det ikke jeg, men han selv, som har sagt at generaliseringen av hans forskning er gal (dette er også uthevet).

      Slett
    4. 1. Etter kommentarene å dømme så er det mange her som tydeligvis har missforstått deg.... jeg antar at du ikke føler deg forstått før alle er enige med deg....

      2 Poengene dine (som ifølge deg, først var kunn et poeng, men som tydeligvis har blitt flere nå)kommer IKKE helt klart frem.

      3 Hvis Mehrabian alerede har sagt det selv, hva er poenge med at du gjentar det?

      Slett
    5. 1. Jeg gjør mitt beste for at alle skal forstå, men jeg vet at det mest sannsynlig er umulig. Jeg har i tillegg valgt å skrive på en måte som krever litt av leseren. Dette øker sannsynligheten for at flere vil misforstå. Den risikoen tar jeg.

      Jeg tar meg uansett tid til å svare på de som velger å kommentere slik at i hvert fall de får en bedre mulighet til å forstå det jeg har skrevet.

      2. Jepp! Jeg ser at "mitt eneste poeng" kan misforstås. Jeg har et par poeng til i teksten ;) Takk for tilbakemelding på det.

      3. Poenget er at myten fortsatt lever. En feilaktig myte kan ikke drepes for ofte :)

      Slett
  12. Send textmeldinger via mobil.

    Blir du lett misforstått?
    Hadde du blitt like lett misforstått om du hadde ringt og snakket ?


    LYD, BILDE, VISUELLT, og Gestikulering/kroppsspråk avgjør det hele.

    Og LYDEN tror jeg er meget undervurdert.

    Darth Vader- stemme og du kan gestikulere så mye du vil...

    SvarSlett
  13. Jeg mener å ha opplevd at stor vektlegging på kroppsspråk fører dårlig hørsel og i særlig tunge tilfeller total døvhet.

    SvarSlett
  14. Interessant artikkel, men jeg er noe uenig med deg i vinklingen.

    Det kan virke som om du biter deg fast i prosentandelen som blir oppgitt å være kroppsspråk av kommunikasjonen i sin helhet. Selv tror jeg poenget til de som forteller slike historier er at kroppsspråket utgjør en viktig del av kommunikasjonen. Selve tallet har jeg - alle gangene jeg har hørt historien - kun oppfattet som et illustrerende poeng.

    Etter at du tilsynelatende slår beina under "myten", går du også selv med på at du er enig i det jeg oppfatter som hovedbudskapet i historiene:

    "Det er med andre ord riktig å si at det ofte er andre ting enn ordene du bruker som bidrar i kommunikasjonen, men dette vet du nok selv[.]"

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt riktig. Mitt eneste poeng er at det å skulle oppgi prosentandel er galt. Som du har lest er jeg helt enig i at kroppsspråk ofte har mye å si.

      Slett
  15. Kroppsspråk er ikke at du forstår det som blir sagt, men hvordan det blir sagt om om det som blir sagt er som ordene sier. Altså sier du til noen "nei, så pen du er da", så kan de som kan lese kroppsspråk se om det er ærlig sagt el. ikke. Et annet eks. er nå du tror noen reagerer på noe følelsesmessig, men ordene viser ikke noe reaksjon. Du sier at nå reagerte du på det som ble sagt, og personen sier at det gjorde vedkommende ikke. Da kan man se hos mange (om de ikke har full kontroll med alle kroppens signaler) om personen reagerte el. ikke. Kan være så mangt.

    SvarSlett
  16. Kvinner er flinkere til å tolke kroppsspråk enn menn. Så at du er mann som skriver dette overrasker meg ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvor god man er til å tolke kropsspråk har ingenting med saken å gjøre. Uansett hvor flink man er vil det være galt å si "x% av kommunikasjon er kroppsspråk".

      Igjen: "Det er med andre ord riktig å si at det ofte er andre ting enn ordene du bruker som bidrar i kommunikasjonen"

      Slett
  17. Kroppsspråk går hånd i hånd med ordene som blir sagt og er en del av å være et menneske. Det verbale forteller bare en liten del, men følelsene bak ordene forteller hvordan personen som sier det verbale føler det. Det er bare roboter, spesiell trente personer og kalde personer som ikke har kroppsspråk. Roboter fordi de er maskiner, spesialtrente fordi de har lært å holde kroppens følelsesregister under kontroll og kalde personer fordi de ikke makter å føle noe.

    SvarSlett
  18. "Hvor kommer myten fra? Flere kilder (blant annet denne) ser ut til å peke på et forsøk gjort av Albert Mehrabian på 70 tallet. Hans konklusjon viser at bare 7% av kommunikasjonen som gjelder følelser og holdninger er inneholdt i ordene som blir sagt. Dette er altså tall for en spesiell undersøkelse, på helt spesielle deler av visse uttalelser."

    Jeg tror du kan ha missforstått. Albert Mehrabian kom frem til noe som kalles 7%-38%-55% regelen, som gjelder all kommunikasjon.

    Ordene "følelser og holdninger" brukes her til å mene de følelsene og holdningen som oppstår hos den som mottar kommunikasjonen.

    Enkelt forklart så relaterer 7%-38%-55% til hvor stor betydning ulike deler av kommunikasjon (ord, stemme og kropp respektivt) har for å skape tillit hos mottakeren (gjerne et publikum). Praktisk sett så gir dette et hint om at tonefall, stemme og kroppsspråk har mye å si dersom du ønsker å overbevise noen om noe.

    "Ord" her betyr egentlig "formulering av ord". Enkelte budskap vil gjøre regelen unyttig, da budskapet i seg selv kan være tvilsomt.

    Men har man et mer eller mindre fornuftig budskap kan man bruke reglen til å anta hvilke deler av kommunikasjonen man bør fokusere på for å oppnå mest mulig tillit.

    Hvis du er sjenert for eksempel, bør du øve på kroppsspråk og stemme, før du begynner å finpusse på retorikk.

    Gir prosentene mer mening nå?

    SvarSlett
    Svar
    1. Usikker på hva du prøver å si, men jeg kritiserer jo ikke Mehrabian (eller sier så mye mer om hva han sa).

      Jeg kritiserer de som (av uvisse grunner) sier "x% av din kommunikasjon er kroppsspråk". Altså de som _ikke_ gjør den nyanseringen du her gjør.

      Slett
    2. Jeg ønsket bare å illustrere Mehrabian's forskning, da jeg synes din benevnelse av det virker litt feilaktig.

      Det virker også som et eksempel på hvor prosentangivelse av ulike deler av kommunikasjon gir mening.

      Men som du sier er dette et nyansert tilfelle, og faller utenfor kritikken her for øvrig.

      På en annen side er det ikke dermed sagt at alle ser forskjellen (noen har åpenbart missforstått dette ved en anledning). Så når du avslutter med at man bør være skeptisk mot å ta i mot råd fra folk som gjentar denne myten, vil jeg gjøre mitt for å hindre at dette går på bekostning av de som faktisk har noe fornuftig å si.

      Slett
    3. Takk for det! :)

      Det står forøvrig mer detaljer i det jeg lenket til i artikkelen. Jeg valgte å ikke skrive mer om det da det ville ta for mye plass.

      Slett
  19. når det foreleses i kommunikasjon og samhandlig (feks), særlig i næringslivet, så kommer jeg nesten hver gang over den samme påstanden - 93% av meningen i det du formidler ligger i kroppsspråket. Det er en seiglivet myte. Bra du tar det opp. Og synd at de fleste kommentarene ikke får md seg nyansene i det du skriver. Du skriver jo feks ikke at kroppsspråk ikke har betydning, men at det er vanskelig å sette tall på det, og at det varierer.
    En annen undersøkelse, også satt ekstremt på spissen, hvor man sammenlikner det noen sier (i opptak av stemme) kontra kun å lese et kroppsspråk (uten stemme), så tolker nesten alle stemmen uten kroppsspråk riktig, mens kroppsspråk uten stemme nesten alltid tolkes feil. Naturligvis. en dette sier like lite generelt som 93%-undersøkelsen du henviser til.

    SvarSlett
  20. Et par ting.

    1: Det er mest enighet om at kroppsspråk representerer 50-60% av all kommunikasjon, ikke 90%.

    2: Du bruker en kinesisk film som eksempel. Hva med stumfilmer? For eksempel den seneste, The Artist. De fleste oppegående mennesker klarer å få med seg all handlingen i denne filmen, selv om det omtrent ikke er noe som helst tekst i filmen, men alt går på kroppsspråk.

    SvarSlett
    Svar
    1. 1. Referanse takk. Jeg ser ingen enighet. Bare masse folk som sier tilfeldige tall. Mitt poeng er at samme hvilket tall man sier så vil det være galt.

      2. Bra eksempel! Da har vi altså et eksempel hvor kroppsspråk viser veldig mye, og et annet hvor det viser veldig lite. Konklusjonen er altså (som er mitt hovedpoeng i innlegget): Man kan ikke si noe generelt om hvor mye kroppsspråket betyr, da dette varierer fra situasjon til situasjon.

      Slett