Ikke la deg lure! Myte om kroppsspråk

Hvor mange prosent av det du sier utgjøres av kroppspråket? Svar: Det er det umulig å si.

Ofte uttales myten om at "X% av det du sier er kommunisert via kroppsspråk". X er gjerne et høyt tall, for eksempel 90, som i denne artikkelen i KK. Dette høres jo veldig spennende ut, noe som antageligvis er grunnen til at myten overlever til tross for at den er fullstendig kontraintuitiv.

Gjør følgende enkle forsøk: Se på en kinesisk film, legg merke til kroppspråket, og prøv så å anslå hvor mange prosent av samtalene du forstod. Med mindre du kan kinesisk regner jeg med det er langt under 90%.

Hvor kommer myten fra? Flere kilder (blant annet denne) ser ut til å peke på et forsøk gjort av Albert Mehrabian på 70 tallet. Hans konklusjon viser at bare 7% av kommunikasjonen som gjelder følelser og holdninger er inneholdt i ordene som blir sagt. Dette er altså tall for en spesiell undersøkelse, på helt spesielle deler av visse uttalelser.

Mehrabian har selv sagt at dette ikke bør generaliseres til annen kommunikasjon.

Så hva er så sannheten? Hvor mange prosent av vår kommunikasjon er kroppsspråk? Det er det faktisk helt umulig å anslå. Grunnen til det er at det vil variere voldsomt fra tilfelle til tilfelle. I noen tilfeller vil ordene utelukkende være det som er meningsbærende, for eksempel hvis jeg sier "I dag lærte jeg at Kuala Lumpur er hovedstaden i Malaysia". I andre tilfeller er ordene nesten helt fraværende, som når jeg sier "Brr!" og mener å uttrykke at jeg fryser og vil at du skal lukke vinduet.

I tillegg er det umulig å kvantifisere kommunikasjon. Hva vil det si å forstå 90% av noe som blir sagt? Hvis jeg sier: "Jeg vil gjerne ha en kopp med glovarm kaffe, takk". Har noen forstått meg 90% hvis de forstår 9 av de 10 ordene? Hva om det er "kaffe" hun ikke skjønner, og gir meg en bolle? Hva om jeg samtidig vil uttrykke at jeg fryser, men mottageren ikke skjønner dette. Hvor mange prosent av min kommunikasjon har hun da forstått?

Det er med andre ord riktig å si at det ofte er andre ting enn ordene du bruker som bidrar i kommunikasjonen, men dette vet du nok selv, og trenger ingen "kommunikasjonsekspert" til å fortelle deg det.

Du bør være svært skeptisk til å ta i mot råd fra noen som gjentar denne myten. Ikke bare viser dette at de ikke har gjort hjemmeleksa si, men de har i tillegg gjenfortalt en myte som ikke krever mer enn et øyeblikks gjennomtenkning for å bli avslørt som usann.

Hva mer kan de ha gått glipp av?


Foto © Seth Lemmons

Sladring er bra for deg

Sladring blir av de fleste oppfattet som negativt, men i visse tilfeller har sladring positive effekter. 

CBSNews skriver om en ny undersøkelse som fokuserte på "prososial" sladring. Med dette begrepet mener man sladring som har som funksjon å advare andre om uærlige og upålitelige personer.

Forsøket bestod av fire forskjellige eksperimenter som alle inneholdt en mulighet for å sladre. I det første eksperimentet lot man forskjellige personer spille et spill som gikk ut på å dele poeng. Når noen av forsøkspersonene ikke fulgte reglene, men konsentrerte seg om å samle poeng til seg selv, førte dette naturlig nok til misnøye hos medspillerne. I de fleste tilfeller benyttet medspillerne seg av muligheten til å sende en "sladremelding" for å advare nye spillere.

Denne sladringen reduserte følelsen av frustrasjon, og fikk forsøkspersonene til å føle seg bedre.

I det neste forsøket gjorde man det samme, men ga først deltakerne et spørreskjema som var ment å måle grad av altruisme og samarbeidsevne.

Det viste seg at jo mer altruistisk en person var, jo mer negativt reagerte hun på egoistisk spilling, og jo større var sannsynligheten for at hun benyttet seg av muligheten til å sende en sladremelding.

I det tredje forsøket fikk deltakerne lov til å sende sladremeldinger, mot at de sa fra seg en del av pengesummen de var blitt lovet for å bli med i forsøket. En majoritet av deltagerne valgte å sladre til tross for dette.

De fleste var altså villig til å betale for å få muligheten til å sladre.

I det siste forsøket ble spillerne advart om at sladring kunne forekomme. Dette førte til at mange flere spillere valgte å være generøse med sine medspilleren. Dette gjaldt selv spillerne som hadde scoret lavt på altruisme og samarbeidsevne.

Vissheten om at sladring kan finne sted kan altså få folk til å oppføre seg prososialt.

Moralen er altså at sladring både kan hjelpe folk som blir urettferdig behandlet til å føle seg bedre, samt forhindre antisosial adferd. I tillegg kan du unnskylde deg med at du bare er altruistisk hvis noen mener du sladrer for mye.

Foto © jin.thai

Hvordan si unnskyld? - 5 råd

Det er ikke alltid like lett å be om unnskyldning. Her er 5 ting du bør huske på.

Noen ganger er det viktig å si unnskyld. Problemet er at dette i stor grad handler om å blottlegge seg selv, og innrømme egne feil. Det kan være utfordrende og fører ofte til at unnskyldningen blir lite troverdig. PsychCentral gir fem råd som kan hjelpe deg med å si unnskyld på en god måte.

1. Oppriktige unnskyldninger har større sjans for å bli godtatt
Folk er generelt flinke til å oppfatte om unnskyldningen er ærlig. Hvis du ikke klarer å gi en oppriktig unnskyldning bør du vente til du kan det, eller bare la vær. For å gi en oppriktig unnskyldning må du innrømme at det du gjorde var galt, og ta ansvar for dette. Det er også viktig å legge vekt på at du ikke vil gjøre det samme igjen.

2. Jo større overtrampt, jo viktigere er det med en oppriktig unnskyldning
Dette kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men hvis overtrampet er stort er det desto viktigere med en oppriktig unnskyldning. Med andre ord behøver du kanskje ikke å gå rundt og unnskylde ethvert overtramp, så lenge du passer på å beklage de store.

3. Ikke unnskyld den andres følelser
Mange har vel hørt folk som prøver å komme med en unnskyldning, men sier noe slikt som "Jeg beklager på det sterkeste at du følte det slik." De færreste vil vel synes dette føles som en oppriktig unnskyldning. Det er med andre ord viktig å beklage dine egne handlinger og ikke andres følelser.

4. Gi rom
Det kan være lurt å vente med unnskyldningen til det største følelsene har lagt seg. På den annen side, ikke vent i 2 uker.

5. Vær spesifikk
Ikke unnskyld for alle de dumme tingene du har gjort i løpet av livet, og ikke overgeneraliser til at du er en dårlig person. Unnskyld den enkelte handlingen på en måte som viser at dette var et enkeltstående tilfelle som kan ordnes opp i.

Foto © hang_in_there

3 ting du bør gjøre hvis du skal overtale noen

Det er mange ting man kan gjøre for å ha større sannsynlighet for å overtale noen. Her er tre av dem.

I en undersøkelse foretatt ved Michigan Universitet analyserte man 1000 intervjuere som skulle overtale noen til å bli med i en undersøkelse. Dette var det de lærte:

1. Snakk fort
Å snakke litt fortere enn normalt (ca 3,5 ord i sekundet) har en positiv effekt. Men ikke snakk for fort. Det har motsatt effekt.

2. Ta en pause
Å ta en liten pause i talestrømmen hvert 20. sekund kan være lurt. Intervjuerne som snakket perfekt hadde en lavere sjanse for å overtale personene de snakket med.

3. Varier toneleie
Når det gjelder toneleie er det en forskjell på menn og kvinner. Menn som varierte toneleie var mindre overtalende enn de som ikke gjorde det. Hos kvinner var det motsatt. For dem var det kvinner som varierte toneleie som hadde størst suksess. For begge kjønn viste det seg at et lavt toneleie er bedre enn et høyt.

Kilde: Wired

Foto © Demi Brooke

10 måter en berøring på armen kan gi deg fordeler

En lett berøring på armen kan gi positive resultater.

Psyblog gir en liste over 10 av dem, basert på sosialpsykologiske forsøk:

1. For å få penger
Folk gir mer tips til en servitør som har tatt dem på armen (Crusco & Wetzel, 1984).

Et annet forsøk viser at folk i en telefonautomat oftere gir tilbake en glemt mynt til en person som har tatt på dem (Kleinke, 1977).

2. For å få hjelp
Personer som har blitt tatt på armen vil i større grad hjelpe til med å plukke opp ting som har blitt mistet på bakken (Gueguen, 2003).

3. For medgjørlighet
Folk som ble tatt på før de ble bedt om å signere en underskriftskampanje, signerte oftere enn de som ikke ble tatt på (Willis & Hamm, 1980).

4. For enda mer medgjørlighet
Videre viser det seg at om man berører dem to ganger, så vil enda flere skrive under (Vaidis & Halimi-Falkovicz, 2008)

5. Men ikke mellom menn
Det kan være kulturforskjeller når det gjelder berøring, spesielt mellom menn. I Polen reagerte menn dårlig når de ble berørt av en annen mann. Kvinner reagerte imidlertid positivt (Dolinski, 2010).

6. For å selge bilen
I Frankrike er det derimot helt greit med berøring mellom menn. Der berørte man armene til menn i et bruktbilmarked. Selgeren ble rangert som både vennligere og ærligere av mennene som ble berørt kontra de som ikke ble det (Erceau & Gueguen, 2007).

7. For å få en date
Menn viser mer interesse i en kvinne som har tatt dem på overarmen (kanskje ikke så overraskende) (Gueguen, 2010). Det samme gjelder også for kvinner. Kvinner som ble spurt om telefonnummeret sitt etter å ha blitt berørt var mer villig til å gi det bort enn de som ikke var blitt berørt (Gueguen, 2007).

8. For å få status
Folk som tar på andre ser ut til å ha, og forbindes også ofte med, høyere sosial status (Henley, 1973, Summerhayes & Suchner, 1978).

9. For å kommunisere
En undersøkelse ba folk om å kommunisere følelser kun ved en berøring på armen. Selv om deltagerne ikke kunne se hverandre klarte de i stor grad å kommunisere følelser som sinne, frykt, avsky, kjærlighet, takknemlighet og sympati (Hertenstein et. al. 2006).

10. For å bli flinkere i matte
En gruppe som ble massert to ganger i uken gjorde det bedre på mattetester enn en kontrollgruppe (Field, 1996).

Før du begynner å gå rundt å ta på alle og enhver, er det viktig å presisere at alle studiene baserer seg på at berøringene er passende i den sosiale situasjonen den foregår. Det er hovedsaklig snakk om en lett berøring på overarmen.

Foto © Sun Bily

Banning kan være smertestillende

Noen saftige kraftuttrykk kan gjøre deg  i bedre stand til å tåle smerte.

Banning gjør opplevelsen av smerter mindre, men bare hvis man ikke banner for mye fra før. Medical News Today skriver om en undersøkelse publisert i The Journal of Pain som viser at banning kan ha smertestillende effekt.

Undersøkelsen foregikk ved å la forsøkspersonene stikke hånda i iskaldt vann, og så ta tiden på hvor lenge de klarte å holde ut. Det viste seg at forsøkspersoner som bannet klarte å holde ut isvannet i en lengre periode enn når de ikke bannet. Dette gjaldt imidlertid bare de som ikke bannet på daglig basis.

Personer som vanligvis ikke banner holdt ut i dobbelt så lang tid når de bannet som når de uttalte nøytrale ord, mens de som bannet mye til vanlig ikke opplevde noen effekt av å banne.

Moralen er altså at man bør banne mindre, men når man først har vondt er det greit å banne litt ekstra.

Foto © ribena_wrath

Intimsoner og kulturforskjeller

Hvor langt unna du bør plassere deg fra dine kolleger avhenger av hvor de er fra.

Corol Kinsey Goman forteller i sin blog at hun spurte en rekke forretningsfolk fra forskjellige kulturer hvor langt unna de stod fra hverandre, og hvor ofte de berørte hverandre, når de pratet sammen.

Det er tydelig at det er store kulturforskjeller når det kommer til intimsoner og kroppsspråk.

I Japan står man gjerne ca. en meter fra hverandre, og man berører hverandre nesten aldri. Dette står i sterk kontrast til i Brasil hvor avstand ikke en gang er noe de tenker på. Berøring, og til og med klemming, er for dem helt vanlig.

Noe å tenke på før neste forretningsreise?

Foto © Alina Sofia