onsdag 28. desember 2011

Unngå feil bruk av smilefjes! :)

Er det OK å bruke smilefjes i en profesjonell setting, for eksempel i en jobbmail?

Jason Chen, en skribent for Lifehacker, mener "ja". En god måte å bruke emotikoner, eller "smilefjes", er for å vise at en mail ikke er så seriøs som den kan virke i utgangspunktet. De kan altså fint brukes til å stikke hull på en litt anspent stemning. Tilsvarende, bør du ikke bruke emotikoner i mail der du vil bli tatt seriøst. En mail om nye retningslinjer på arbeidsplassen er nok ikke like effektiv hvis den er krydret av blunkende smilefjes.

Jeg ser på dette som et veldig nyttig verktøy, ettersom skriftlig kommunikasjon ofte virker mye mer direkte enn det muntlig kommunikasjon gjør. I mange tilfeller er det viktig at mottakerne av dine mail tenker seg deg med et smil om munnen.

Hvordan bruker du emotikoner?

Foto © Senorhorst Jahnsen

onsdag 21. desember 2011

Språkkunnskap kan øke kunnskap på andre områder

En undersøkelse viser at barn får bedre romforståelse av å lære romlige begreper.

Medical News Today skriver om en undersøkelse, gjort på universitetet i Chicago, som viser at barn som får øving i bruk av begreper som sier noe om rom, også får en bedre romforståelse.

For å undersøke dette, så forskerne på videoopptak av barn mellom 14 og 46 måneder i interaksjon med foreldrene sine. De telte så bruken av ord som sier noe om størrelse og form på to-, og tredimensjonale objekter, slik som "sirkel", "firkant", "lang" og "bøyd".

Undersøkelsen viste at der hvor foreldre brukte mange slik ord, gjorde også barna det. Dette er kanskje ikke så overraskende. Mer interessant ble det når barna, da de var fire og et halvt, ble testet for romforståelse.

Forsøket viste at barn som hadde blitt eksponert for flere romlige begreper, og hadde brukt disse selv, hadde bedre romforståelse enn barn som ikke brukte slike begreper i like stor grad.

Dette er et eksempel på at språket vi bruker kan være med på å øke evner på andre områder. Man har sett et lignende fenomen tidligere. I noen folkegrupper har de et språk som ikke inneholder person-relative retningsord, slik som "venstre", "høyre", "foran" og "bak". I disse språkene er alle slike ord erstattet med ord som tilsvarer himmelretninger. Folk som prater slike språk vil kunne si: "Du har en maur på din sør-vestlige fot". Undersøkelser viser at mennesker med disse språkene også har en høyt utviklet retningssans.

Hvis det er slik at språket kan gjøre deg bedre på andre områder, så kan dette åpne for nye læringsmetoder. Ved å første lære deg faguttrykkene i et gitt felt vil du kanskje, i større grad, fokusere på de riktige tingene når du skal tilegne deg ny praktisk kunnskap?

Foto © à¤µà¤‚पायर

fredag 16. desember 2011

Abortdebattens språklige blindspor

I forbindelse med ordskiftet om ultralyd i 12. uke har abortdebatten blitt aktualisert. Denne debatten er preget av et språklig blindspor jeg vil prøve å komme til livs.

Det finnes mange argumenter både for og mot abort. Mitt fokus er på en liten del av denne debatten, nemlig diskusjonen rundt hvorvidt et 12 uker gammelt foster kan kalles et "liv". (I noen tilfeller erstatter man "liv" med "menneske", "person" eller lignende. Mitt poeng vil gjelde også i disse tilfellene.)

Når man ser at dette kun er en diskusjon om språkbruk, så oppdager man også hvor lite relevant dette er for abortdebatten som helhet.

En språkdebatt?
Diskusjonen går kort sagt ut på at den ene siden hevder at å ta abort er å ta "et liv", mens den andre siden mener at et foster ikke er "et liv". Dette presenteres videre som argumenter for hvorvidt abort er moralsk galt eller ikke.

Alle ser ut til å være enige om hvilke egenskaper et foster har ved 12. ukers stadiet: Det begynner å se ut som en miniversjon av en voksen person; Det har fått en rekke kognitive funksjoner, men har på langt nær funksjonsevner som, for eksempel, et nyfødt barn; og så videre. Det er altså ingen store uenigheter rundt disse tingene.

Diskusjonen handler rett og slett ikke om hvilke egenskaper et 12 uker gammelt foster har. 

Det eneste man er uenige om er hvorvidt noe som har disse egenskapene (og mangler en del andre egenskaper) kan kalles "liv". Det er åpenbart forskjellige meninger om dette. Noen mener at så fort det begynner å se ut som et menneske så er det et "liv", andre mener at det må ha visse kognitive evner for at det skal kalles "liv".

Problemet er at hele denne diskusjonen ikke på noen måte bidrar med noen svar til det som egentlig drøftes, nemlig om det er greit å fjerne fosteret.

En definisjon gir ingen svar
Det virker som om man tenker at: "Alle er jo enige om at det er galt å ta et liv, så hvis et foster er et liv er abort galt." Dette er jo selvfølgelig ikke riktig. I den grad folk er enige om at det er galt å ta et liv, så er det ikke fordi det kalles et "liv", men på grunn av visse egenskaper ved det å være levende. Uavhengig av hva man velger å kalle et foster, så vil ikke det ha noen som helst innvirkning på debatten om abort er greit eller ikke. Nettopp fordi dette ikke er relevant.

Å diskutere hvorvidt et foster er et liv eller ikke er et blindspor i abortdebatten. Man kan ikke definere seg frem til løsninger på moralske spørsmål.

Foto © Art Line

søndag 11. desember 2011

Hva gjør du når du har glemt navnet på den du prater med?


Å glemme navnet til en person du har møtt tidligere er ikke noe uvanlig fenomen, men hva skal du gjøre for å rette opp inntrykket?

Jeg har selv vanskeligheter med å huske navn. Jeg ble derfor glad da jeg snublet over denne artikkelen av Gretchen Rubin, en skribent for Psychology Today. Hun gir seks tips for hva du kan gjøre for å ikke totalt miste ansikt når du har problemer med å komme på navnet til den du prater med.

1. "Jeg er blokkert"-finten
Eksempel: "Jeg har lyst til å kalle deg 'Andreas', men jeg vet det ikke er riktig."

2. "Selvfølgelig vet jeg hvem du er, og jeg vil vite alt om deg"-finten
Eksempel: "Hei, kan jeg få kortet ditt?"

3. "På tungespissen"-finten
Eksempel: "Jeg vet hva du heter, men akkurat nå står det helt stille"

4. "Du er brilliant"-finten
Eksempel: "Wow! Du er flink som klarer å huske navnet mitt fra seks måneder tilbake. Jeg klarer ikke engang å huske navn jeg hørte i går. Så selvfølgelig må jeg spørre hva du heter."

5. "Så klart jeg husker deg"-finten
Eksempel: "Hva het du til etternavn igjen?"

6. Introduksjons-finten
Eksempel: Introduser personen til en annen du kjenner, og hør hva navnet er: "Hei, jeg vil du skal møte Per Person."

Personlig liker jeg nummer 6 best (og har brukt den selv). Nummer 5 føler jeg kan være litt risikabel. Hvis den du snakker med faktisk bare gir deg etternavnet, så er det dobbelt så flaut å innrømme at du ikke husker fornavnet.

Hva med deg? Hva gjør du i situasjoner hvor du ikke husker navnet til en person?

Foto © NatalieMaynor

onsdag 7. desember 2011

Du lyver mer når du er online


Vi har en tendens til å lyve mer når vi kommuniserer elektronisk.

The Huffington Post skriver om en undersøkelse som viser at når folk kommuniserer elektronisk så lyver de mer enn når de snakker sammen i virkeligheten.

College-studenter som ikke kjente hverandre fra før ble bedt om å kommunisere på mail, via lynmelding og ansikt til ansikt. Det viste seg at det ble løyet mest på mail, etterfulgt av lynmeldinger og til slutt kommunikasjon ansikt til ansikt.

Kanskje er det fordi det er mye enklere å slippe unna med en skriftlig løgn? Du behøver i hvert fall ikke å bekymre deg like mye for at løgnen skal bli avslørt på grunn av kroppsspråket ditt.

Hvor ofte lyver du på nett?

Foto © Anonymous9000

lørdag 3. desember 2011

Anders B. Breiviks diagnose - en språkdebatt?

Det har vært mye debatt rundt diagnostiseringen av Anders Behring Breivik. Det ser ut til at denne debatten i stor grad handler om hvilke ord vi skal bruke om Breivik og handlingene hans.

I etterkant av Breiviks diagnose har det vært mange reaksjoner. Veldig mange mener diagnostiseringen av Breivik må være feil, og at han umulig kan være sinnssyk. Det interessante er at det ser ut til at debatten i stor grad er en språkdebatt.

Uenigheten er ikke så mye om hva Breivik har gjort, eller hvorfor han gjorde det, men hvilken merkelapp vi skal sette på disse handlingene og tankene bak dem.

I utgangspunktet kunne man tenke seg at debatten handlet om hva som var skjedd og på hvilket grunnlagg Breivik hadde handlet. Dette stemmer imidlertid ikke, fordi begge sider ser ut til å være enige i Breiviks grunner til handling. Psykiaterne kaller disse grunnene for vrangforestillinger, mens motstanderne av diagnosen kaller det ideologiske/politiske ideer. Innholdet er imidlertid det samme: Breivik mente at det er overhengende fare for at muslimer vil overta Norge, og den eneste måten å forhindre dette på var å angripe ungdom på Utøya. Han har også en del andre merkverdige ideer, som at han skal bli regent og starte et eget avlsprogram på nordmenn.

Det ser ikke ut til å være noen som er uenig i at det er disse tankene som har vært grunnlaget for Breiviks handlinger.

En annen antagelse kan være at debatten har noe med konsekvensene av diagnostiseringen å gjøre. Heller ikke dette ser ut til å være tilfellet. Breivik kommer, uavhengig av hva vi kaller ham, til å være innesperret i lang tid. Sannsynligheten for at han blir erklært frisk med det første er forsvinnende liten. Det er en mulighet for at han, på et eller annet tidspunkt, vil bli erklært frisk og sluppet fri, men det samme vil være tilfelle ved en fengselsstraff, som maksimalt vil kunne vare i 21 år.

Vi sitter igjen med det rent språklige; Hva skal vi kalle Breivik og det han gjorde? Dette aspektet blir tydeliggjort i noen innlegg hvor det blir spurt: "ville vi kalt Hitler sinnssykt?" Hvis debatten ikke handler om annet enn hvilke ord vi bruker, hvorfor er det da så mange sterke meninger rundt dette?

Det burde vel ikke spille noen rolle hva vi kaller Breivik og hans handlinger, så lenge han får den straffen vi mener han bør få?

Kanskje handler det ikke så mye om hva ordene skal si noe om, men om hvordan ordene endrer perspektivet vårt på Breiviks handlinger. Å kalle Breivik paranoid schizofren forandrer ikke hva som har skjedd, men setter tingene i et annet lys. Det samme skjer når man setter lydspor på en film. Mange har vel sett hva som skjer når man setter morsom musikk på en skummel film? Alt skjer på samme måte som før, men filmen er ikke lenger skummel. Filmen er den samme, men våre følelser har endret seg.

Å kalle Breivik sinnssyk setter alle hans tanker og handlinger i et annet lys. Det gir oss et annet perspektiv, andre følelser. Jeg tror det er nettopp dette som har skapt motstand.

En del mennesker er ukomfortable med perspektivendringen som skjer når vi kaller Breivik sinnssyk. De liker ikke følelsesendringene dette skaper. De vil ikke at vi skal sette morsom musikk på en skummel film.

 Foto © Sebi Covaci & Fr. Dougal McGuire

søndag 27. november 2011

Hvordan gi konstruktiv kritikk uten å såre


Selv velmenende og konstruktiv kritikk kan oppfattes som sårende, men det finnes konkrete metoder for å unngå dette.

Kritikk har ofte en tendens til å få oss til å føle oss dårligere. Uansett hvor konstruktiv kritikken er ment, er det ofte uunngåelig å ikke samtidig føle seg såret. Det kan derfor være greit å vite om noen metoder som gjør at kritikken ikke treffer like hardt. Psychologytoday.com gir tre gode råd til hvordan du kan gi konstruktiv kritikk på en måte som gjør at den ikke oppfattes som et angrep.

Fokus på fremtiden
I stedet for å kritisere hva som har blitt gjort, så kan du fokusere på hvordan du vil ha det i fremtiden. I stedet for å si "du leverte rapporten for sent igjen", så er det bedre med: "neste gang er det fint om du leverer rapporten i tide".

Sandwichmetoden
Pakk inn kritikken mellom to positive kommentarer: "Presentasjonen du har jobbet med er veldig bra. Den er litt uklar i innledningen, men jeg er sikker på at du vil kunne rette på dette". Dette ufarliggjør kritikken, slik at den ikke føles like mye som et direkte angrep.

Jeg-utsagn
I stedet for å fokusere på den andre, kan du flytte fokuset over på hvilke behov du selv har. I stedet for å si "Du er så forferdelig rotete. Du lar alt bare flyte", så kan du prøve å si "Jeg synes det er så vanskelig å jobbe her når det er så rotete. Jeg klarer ikke å finne frem når du ikke organiserer tingene dine". Jeg-utsagn kan fjerne noe av den instinktive selvforsvarsfølelsen man ofte får når man blir kritisert.

Disse tre tipsene kan være greit å ta meg seg neste gang du trenger å gi konstruktiv kritikk. Bare husk at det ikke bare kommer an på hva du sier, men også hvordan du sier det. Det hjelper nok lite å bruke jeg-setninger hvis du samtidig uttrykker sinne og oppgitthet.

Foto © thrp

tirsdag 22. november 2011

Engasjement gir deg mer spennende samtaler


Ditt engasjement når du snakker med fremmede mennesker gjør at du har det morsommere i samtalen.

PsyBlog skriver om en undersøkelse som viser at folk liker bedre å snakke med en fremmed, enn noen de kjenner godt.

Personer i langvarige forhold ble spurt om hvor hyggelig de trodde de ville ha det i en samtale med partneren sin, kontra en samtale med en ukjent person av det motsatte kjønn. Undersøkelsen viste at folk flest synes det var mindre spennende å snakke med partneren sin enn de hadde trodd, og at de synes det var hyggeligere enn forventet å snakke med en ukjent person.

Forskerne fant ut at dette var fordi vi har en tendens til å gjøre en større innsats når vi snakker med fremmede. I slike samtaler fokuserer vi på å underholde og å vise oss fra vår beste side, noe vi gjør i mindre grad med folk vi kjenner. Dette gjør at vi synes samtaler med fremmede er mer interessante og underholdende. I et oppfølgingsforsøk ble testpersonene bedt om å gjøre den samme innsatsen i samtaler med sine partnere. Resultatet ble at deres lystfølelse etter samtalen økte betraktelig.

Din egen innsats påvirker altså i stor grad hvor spennende du synes samtalen er. Kanskje dette er noe å tenke på når du havner i prat med en person du synes er kjedelig?

Foto © Bruce

tirsdag 15. november 2011

God og dårlig metaforbruk


Bruk av metaforer kan i mange tilfeller være fristende, men er det alltid like lurt?

Noen ganger kan det føles som om tankene våre blir begrenset av ordene vi har til rådighet. I noen tilfeller kan man kanskje få frem klarere hva man mener ved å bruke en metafor. Noen ganger er det også slik at man kan fange noe som er veldig komplekst i en kort setning ved å bruke en metafor. Problemet med metaforbruk er at det krever en større grad av tolkning hos tilhørerne. Det er ikke sikkert at det du vil uttrykke ved å bruke en metafor blir oppfattet av tilhørerne.

Et eksempel på metaforbruk tatt fra norske Wikipedia er utsagnet: "han er en uslepen diamant". Ettersom dette er en kjent metafor vil nok de fleste danne seg de samme tankene rundt dette utsagnet. Metaforen sier noe om en person som har et potensiale han enda ikke har nådd. Kanskje må han bearbeides på en eller annen måte (lik en uslepen diamant). I visse kontekster vil en slik metafor kunne uttrykke veldig mye, kanskje også noen ting det ikke er så lett å sette ord på. Spesielt når det gjelder snakk om egne følelser kan mange ty til metaforbruk. Et eksempel som er ment å si noe om relasjonen til en person: "Du er mitt anker i livets storm". Denne korte setningen kan uttrykke veldig mye, men samtidig kanskje også veldig lite?

Det er lett å se at jo mer kreativ og uvanlig metaforbruken blir, jo vanskeligere blir det å skjønne hvilke meninger som ligger bak. Som mennesker er vi nødt til å tolke ethvert utsagn for at det skal gi mening. Tolkningene vi gjør baserer seg på hvilke erfaringer vi har med tidligere bruk av ordene, samt andre erfaringer fra livet generelt. Vi kan for eksempel forestille oss at det vil være vanskelig å skjønne metaforen om en person som en uslepen diamant uten at man har kunnskap om diamanters foredlingsprosess. Det er nettopp dette som gjør metaforbruk så upålitelig. I hvilken grad har du kontroll på at tilhørerne dine har de samme erfaringene som deg?

I tillegg har du ikke kontroll på hvilke tolkninger tilhøreren gjør. Metaforer kan, på grunn av deres iboende vaghet, tolkes i mange forskjellige retninger. Hvis du har tenkt å uttrykke noe helt spesifikt med en metafor, så betyr ikke det at tilhørerne gjør den samme tolkningen som deg. La oss tenke oss at du vil si til noen at du stoler på denne personen og velger å uttrykke det med "Du er mitt anker i livets storm". En annen tolkning av denne metaforen er at et anker er noe som holder deg fast, og fratar deg muligheten til å bevege deg dit du vil. Hvordan forhindrer du en slik tolkning?

Feiltolkning er alltid en mulighet, men metaforbruk øker sannsynligheten for det. Metaforer kan brukes til å uttrykke noe det ellers er vanskelig å sette ord på, men hvis du vil ha kontroll på hva tilhørerne dine tenker bør du mest sannsynlig være så konkret som mulig!


Foto © Fadi Habib & Urko Dorronsoro

fredag 11. november 2011

Hva sier kroppen?


Kroppsposisjonen din kan være med på å avgjøre hvilke beslutninger du tar.


Det er ikke alltid man er klar over hvilke faktorer som spiller inn når man tar en beslutning. Til og med din egen kroppsposisjon kan være en medvirkende faktor, melder Medical News Today.

En undersøkelse som ba folk estimere kvantitative fakta, som høyden på Eiffeltårnet eller hvor mange prosent alkohol det er i Whiskey, viste at folk som lente seg mot venstre hadde en tendens til å underestimere. Dette gjaldt selv om de lente seg i så liten grad at det var usynlig for det blotte øye. De forklarte dette med at folk, når de skal forestille seg en nummerrekke, forestiller seg lave tall mot venstre og høye tall mot høyre. Ved å lene seg mot venstre skyver man også det mentale bildet mot de lavere tallene.

Man kan tenke seg at noe tilsvarende stemmer på andre områder. Kan det for eksempel være slik at hvis man har en åpen kroppsholdning så vil man også bli mer åpen for nye ideer? Kan man eventuelt bruke speilingsteknikker for å gjøre de man snakker med mer medgjørlige?

Foto © Thierry Ehrmann

torsdag 10. november 2011

Mer medgjørlig på full mage


Du har lettere for å bli overtalt hvis det skjer i forbindelse med et måltid.

Folk er lettere å overtale hvis man samtidig serverer dem mat, forteller Neurosciencemarketing.com. Dette skyldes det som blir kalt assosiasjons prinsippet, som forteller at mennesker har en tendens til å blande sammen forskjellige stimuli og tanker. En undersøkelse har blant annet vist at hvis man plasserer en pen dame i en bilreklame, så fører dette til at mennene som ser reklamen mener bilen er raskere, bedre designet og mer appellerende.

På samme måte som en pen dame gjør at man kan tillegge en bil positive egenskaper, så kan en full mage gjøre deg fornøyd med forslagene du får servert sammen med maten. Den positive opplevelsen av å være mett gjør at du også er positiv til det du hører.

Det er dermed ikke uten grunn at gode selgere ofte tar med sine kunder på lunsj.

foto © Sherman Geronimo-Tan

tirsdag 8. november 2011

Ikke gi komplimenter som kan misforstås!

Forskning viser at komplimenter, tatt ut av sammenheng, kan ha en helt annen effekt enn forventet.


I samtale ligger mange av våre meninger bakenfor ordene vi bruker. Et velkjent eksempel fra lærebøkene er om en professor som blir bedt om å skrive en anbefaling for en student. I brevet skriver professoren om studenten at «han har vakker håndskrift og kler seg pent». Det er tydelig at det er det professoren ikke skriver som er det viktigste. At han unnlater å si noe om studentens akademiske prestasjoner sier oss noe om hvilke mening som ligger bak hans utsagn.

Psychologytoday.com viser til nye undersøkelser som bekrefter at kommunikasjon fungerer slik. I undersøkelsen så man at hvis folk gav komplimenter som ikke var relevante for samtalen så ble komplimentene ikke oppfattet som positive. De kunne vekke mistanke om at det egentlig var noe annet taleren ville formidle, på lik linje som i eksempelet over.

Det er med andre ord viktig å tenke på konteksten i det du vil komplimentere en person. I hvert fall hvis du vil være sikker på at komplimenten vil bli tatt godt i mot.

foto © Michael Jastremski for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike

Sannheten er konkret


Jo mer konkret du er, jo sannere virker det du sier for mottaker.

Konkret tale virker mer sannferdig, skriver Psyblog. Ord kan være mer eller mindre abstrakte. For eksempel er ordene «telle» og «skrive» utvetydige og enkle, mens «hjelpe» og «fornærme» ikke har en like klar betydning.  En undersøkelse ble gjort hvor folk rangerte setninger som var mer eller mindre konkrete. Forsøkspersonene rangerte setninger med konkrete ord som sannere enn tilsvarende setninger med mer abstrakte ord.

Jo mer konkrete ord du bruker i din tale, jo sannere vil ditt budskap virke for mottakeren.

Foto © Jintae Kim

Å gå baklengs inn i fremtiden


I en god samtale er man åpen for at samtalen kan ta mange retninger, samtidig som man har et øye med hva som har blitt sagt tidligere.

Keith Johnstone, en av de mest kjente teaterpedagogene og oppfinneren av teatersport, uttalte at en god improvisatør må ligne på en mann som går baklengs. Med dette mente han at skuespilleren ikke planlegger fremtiden, men at han har en god oversikt over fortiden.

Det samme kan sies om en god samtalepartner. Man vet aldri på forhånd hvordan en samtale kommer til å ende. Det er viktig å være åpen for at det den andre sier kan forandre samtalens karakter og mål. De beste samtalene er kanskje de hvor ingen av samtalepartnerne hadde forutsett samtaleforløpet?

Samtidig er det ekstremt viktig å vite hva som har blitt sagt. Ettersom mennesker tolker ethvert utsagn ut i fra en kontekst, vil kan kunne misforstå hva som blir sagt om man ikke har hørt hva som ble sagt tidligere. Det som sies må stort sett alltid ses på som en del av en større helhet, og kan sjelden betraktes alene.


foto © Sarah Klockars-Clauser for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike