Gode nyheter til de som snakker med seg selv!

Forskning viser at det kan være lurt å snakke med seg selv.

Science daily skriver om en undersøkelse foretatt av psykologer Gary Lupian og Daniel Swingley, som viser at det å snakke med seg selv kan være nyttig. Lupian og Swingley var inspirert av det at folk som leter etter ting ofte mumler navnet på tingen til seg selv: "Hvor var det nå jeg la nøklene?".

Forsøkspersonene ble bedt om å lete etter diverse objekter og, i noen av tilfellene, si navnet på det de lette etter til seg selv.

Resultatene viste at når forsøkspersonene uttalte navnet på det de lette etter mens letingen pågikk, så fant de gjenstanden fortere.

Jeg snakker til meg selv i mange andre tilfeller enn når jeg leter etter ting, og føler det kan være nyttig i mange sammenhenger. Spesielt føler jeg det er nyttig når jeg skal analysere komplekse problemstillinger.

Når snakker du med deg selv?

Foto © Katie Tegtmeyer

Nikk for bedre kommunikasjon!

Nikking er en enkel måte å lede samtalen i den retning du ønsker.

Det er mange måter kroppsspråket ditt kan påvirke en samtale. Til og med en så enkel bevegelse som nikking med hodet kan ha stor innvirkning på dialogen.

Interpersonal Communication Blog tar for seg studier gjort av Allan og Barbara Pease om hvordan nikking kan påvirke en samtale.

Hastighet avgjør betydning
Forsøk viser at ved å nikke sakte tre ganger på rad med jevne mellomrom, får du folk til å snakke tre til fire ganger så mye som normalt.

Slike sakte nikk viser at du er interessert i å høre hva samtalepartneren har å si, og oppfordrer henne derfor til å fortelle mer. Det kan derfor være nyttig å følge opp viktige poenger med slike nikk.

Ved å nikke raskere, kan du imidlertid skape en annen effekt: Raskere nikking er en måte å avbryte talestrømmen uten å bruke ord. Korte nikk kan dermed brukes som en metode for å få tilbake kontrollen på samtalen og avslutte den.

Nikking for å skape enighet
Nikking er også noe som har lett for å spre seg til den du snakker med. Pease og Pease hevder derfor at nikking er en god måte å skape en felles tone med den du snakker med.

I tillegg deler de et tips for hvordan du kan bruke nikking som en overtalelsesmetode: Avslutt en setning med "er du ikke enig?" sammen med masse nikking. Dette kan i mange tilfeller gjøre at hun selv begynner å nikke, som igjen kan gjøre det enklere for henne å bli enig med deg.

Det er med andre ord mange gode grunner til å begynne å bruke hodet.



Foto © Purplbutrfly

Slik får du til en best mulig dialog på Skype

Den viktigste huskeregelen er å overdrive alt du vanligvis gjør i en samtale.

Videosamtaler er en god måte å kommunisere med mennesker du ikke har mulighet til å møte face-to-face. Det at man ser den andre personen kan, på mange måter, hjelpe til med å gjøre dialogen tydeligere enn i en vanlig telefonsamtale.

Det er allikevel noen ting man bør tenke på når man har videosamtaler på, for eksempel, Skype.

Utfordringer
Avhengig av hvor god nettforbindelse det er mellom deg og den du snakker med, vil det være mer eller mindre godt signal på lyd-/bildeoverføringen. Nesten uansett hvor godt signal du har, vil det ikke være som å snakke med en person du har rett foran deg.

Både lyd og bilde kan hoppe over små detaljer, noe som gjør at små bevegelser og kjappe, lave lyder forsvinner.

Det er noen ting man kan gjøre rent teknisk for å sørge for et best mulig utgangspunkt:

• Ha mikrofonen så nærme deg selv som mulig.
• Ha kamera så nærme skjermen som mulig. Det beste er en laptop med innebygd kamera. Dette gjør at man kan se hverandre i øynene når man prater.
• Ha kamera så nærme deg selv at det meste av ansiktet/overkroppen din synes. Dette gjør at mindre ansiktsuttrykk lettere lar seg fange av kamera.

Hvordan kommunisere i en videosamtale

Generelt kan man si at det lønner seg å overdrive alle ting man gjør i vanlig kommunikasjon. Dette fordi små/lave bevegelser og lyder kan forsvinne på grunn av dårlige signaler.

Når du selv snakker, gjør følgende:

• Snakk tydeligere enn du gjør til vanlig. Prøv å artikuler ordene så godt som mulig.
• Ikke snakk fort, det kan gjøre at småord forsvinner helt og gjør deg vanskeligere å forstå.
• Snakk litt høyere enn du gjør til vanlig.
• Hvis du gestikulerer når du snakker, så må dette gjøres større og tydeligere enn vanlig.
• Se inn i kamera.
• Ta pauser innimellom, og spør om den andre har fått med seg det du sier.

Når den andre snakker, gjør følgende:

• Overdriv bekreftende hodebevegelser. Små nikk kan forsvinne.
• Overdriv bekreftende lyder. Et stille “mm” kan forsvinne.
• Det kan lønne seg å oppsummere hva den andre har sagt, for å få bekreftet at du har fått med deg alt.

Lykke til med Skypingen!


Foto © Mike Licht

Hvordan du kan gå fra "small talk" til en dypere samtale

Skap trygge rammer ved å være den første til å dele på et mer personlig plan.

Small talk er noe veldig mange synes er kjedelig. I noen tilfeller kan det være greit å bare snakke om vær og vind, men hva om du vil skape en dypere relasjon til den du snakker med? Hvis du vil bli kjent med en person, må du på et eller annet tidspunkt gå forbi small talk og inn i en mer personlig samtale.

Puttylike deler et tips for hvordan du skal få en samtale til å bli mer personlig. Det enkle svaret er at du selv må lede veien inn i en dypere samtale.

Frykt for å dele
De fleste synes det er skummelt å åpne seg opp for fremmede. Man er redd for å fremstå i et negativt lys, og velger derfor strategien å si så lite som mulig om seg selv.

Hvis du vil at andre skal åpne seg for deg kan du gjøre dette enklere for dem, ved å være den første til å åpne opp.

For eksempel kan svaret på det vanlige spørsmålet: "Hvordan går det?" gjøres litt mer detaljert og personlig enn å bare svare "bra". Prøv å legg til en liten detalj om noe du er opptatt av: "Bra! Jeg har fått jobbet masse med (sett inn meningsfullt prosjekt)". Mest sannsynlig vil den du prater med spørre om hva dette prosjektet dreier seg om, og du har da muligheten til å fortelle om noe som engasjerer deg personlig.

Det er egentlig det samme hva du forteller om, så lenge det er noe du bryr deg om og engasjerer deg for. 

Engasjementet og de positive følelsene vil smitte over på den du prater med, og de vil selv føle for å dele av egne tanker og erfaringer.

Det er selvfølgelig ikke sikkert at dette alltid har denne effekten. Noen er reddere enn andre for å dele av seg selv. Dette betyr allikevel ikke at det ikke er verdt forsøket.

Hvilke teknikker bruker du selv for å gå forbi small talk og inn i en mer personlig samtale?


Foto © Michael Berenz

Slik får du folk til å høre på deg

Tre enkle ting du bør gjøre for å få folk til å høre på hva du har å si.

Erika Andersen gir på Forbes tre tips for hvordan du skal få folk til å høre på det du har å si:

1. Lytt
Hvis du først viser at du er interessert i å høre hva andre har å si, er det en stor sjanse for at de også blir mer interessert i å høre hva du selv tenker. God lytting inkluderer å oppsummere det du blir fortalt og å stille gode oppfølgingsspørsmål.

2. Vær kort og konsis
Jo mer tid du bruker på å formidle noe, jo større er sannsynligheten for at tilhørerne faller av lasset. Det kan være lett å tenke at når du prøver å formidle noe komplekst og tilhøreren har vanskeligheter med å følge med, så må du snakke enda mer. En bedre løsning vil være å bruke litt tid i forkant på å finne ut hvordan du kan formulere det komplekse på en klar og tydelig måte.

3. Les tilhørerne
Det er en fordel å følge med på dem du snakker til. Hvis alle sitter og ser på klokka, eller fikler med telefonen sin, så er det mye som tyder på at de ikke følger med på deg. Som på forrige punkt, er det heller ikke her noen god ide å snakke mer. Prøv heller å stille et spørsmål som krever et svar fra publikum (det holder altså ikke med et retorisk spørsmål). Et tips kan være å stille spørsmål som gir deg informasjon om hva de er interessert i å høre.

Det hjelper ikke å være noen god taler hvis tilhørerne ikke er interessert i det du har å si.

Foto © Unknown

Slik tenker du mer rasjonelt

Hvis du vil tenke mest mulig rasjonelt kan du prøve å tenke på et annet språk.

Wired skriver om en undersøkelse som tilsynelatende viser at folk tar mer rasjonelle beslutninger når de tenker på et annet språk.

Tidligere forsøk har nemlig vist at folks valg avhenger av måten valget blir fremstilt på. Dette er kjent som the framing effect. Gir man folk et hypotetisk valg mellom å redde 200 av 600 liv, eller ta en sjanse som innebærer at de enten reddet alle 600 eller ingen av dem, så velger de fleste å redde 200. Om man derimot forandrer spørsmålsstillingen til å fokusere på tapet av 400 liv i det første valget, så velger de fleste å ta sjansen på 600 eller ingen.

Vi har med andre ord en tendens til å ta høyere risiko når vi vurderer mulige tap fremfor når vi vurderer mulige gevinster.

Psykologer ved universitetet i Chicago spurte seg selv om man ville gjøre samme valg når man tenker på et annet språk som når man tenker på morsmålet. De tok utgangspunkt i forsøkene som er gjort på framing effect, og stillte samme type spørsmål til studenter som hadde japansk som andrespråk. Første delen av forsøket, som foregikk på engelsk, viste det samme som tidligere: studenter påvirkes av måten spørsmålet stilles på.

Når studentene derimot ble presentert med den samme problemstillingen på japansk, viste det seg at de valgte det samme, enten man formet spørsmålet på den ene eller andre måten. Ved å tenke på japansk unngikk de å svare på "magefølelse", slik de gjorde når de ble spurt på sitt eget morsmål.

Forskerne mente dette viser at ved å tenke på et annet språk skaper man en slags emosjonell distanse til problemstillingen, noe som gjør det enklere å vurdere det helt rasjonelt.


Foto © kelsey_lovefusionphoto

Om å legge sitt liv i andres hender

Et filosofisk blikk på de ordløse forventningene i en samtale.

K.E. Løgstrup var en dansk filosof, teolog og prest som levde fra 1905 til 1981. Ved siden av Kierkegaard er han Danmarks mest kjente filosof. I 1956 skrev han boken Den etiske fordring. Her beskriver han hvordan vi utleverer oss selv i samtaler med andre, og hvilket ansvar man har for å ta vare på sin samtalepartner.

Jeg synes Løgstrup er flink til å peke på de tingene som ligger bakenfor det sagte i en samtale. Bevisstheten rundt dette tror jeg er nyttig å ha i enhver form for kommunikasjon. Jeg håper derfor mitt korte sammendrag av noen av Løgstrups punkter kan være til inspirasjon også for andre.

Vi er tillitsfulle
Vi møter normalt andre mennesker med en naturlig form for tillit. Vi har en iboende tro på at andre mennesker vil oss vel. Vi tror derfor aldri på forhånd at et menneske lyver. Løgstrup sier det må helt bestemte forutsetninger til for at dette ikke skal være tilfellet, for eksempel ved at vi har hørt rykter om vedkommende.

"Angiveri må på forhånd ha kvalt den naturlige tillit som mennesker ellers umiddelbart viser hverandre, og gjort alt beklemmende og tvungent ... Under normale omstendigheter, derimot, tror vi den fremmede på hans ord og begynner først å tvile når vi får spesielle grunner til det"

Hva består tilliten av?

Når man viser tillit så utleverer man seg på en bestemt måte. Denne utleveringen består ikke nødvendigvis i å blottlegge seg ved å si masse personlige ting om seg selv. Derimot gjør ens ytring, i kraft av seg selv, at man blir sårbar.

Dette gjelder enhver ytring, ikke bare de hvor jeg opplagt blottlegger meg selv. Hvis jeg for eksempel gir kollegaen min en kompliment, ved å si "den jobben gjorde du bra", så har jeg samtidig vist noe om min egen forståelse av verden. Jeg vil kunne såres ved at hun svarer "hvis du synes det var bra, så viser det hvor lite du vet".

Løgstrup sier at man i en samtale utleverer seg ved at det i selve tiltalen stilles en bestemt "fordring" til den andre. Det ligger altså implisitt en forventning, eller oppfordring, til motparten om å behandle deg på en viss måte. Løgstrup poengterer at dette ikke nødvendigvis bare handler om det som blir sagt og svaret på dette. Det legges an til en bestemt "tone", og det er denne tonen som forventes å bli antatt hos den andre.

Tonen jeg legger an til når jeg gir komplimenten i eksempelet over, handler kanskje ikke så mye om de rene faktaene i ytringen, men er heller et forsøk på å skape god stemning mellom oss. For meg er det ikke viktig akkurat hva hun svarer, men jeg forventer kanskje at hun skal bli glad.

Å legge sitt liv i andres hender
Løgstrup beskriver denne utleveringen ved at man "legger sitt liv i den andres hender". Dette sier mye om den andres makt i en samtale, og den sårbarheten som ligger til grunn når man henvender seg til andre mennesker. Gjennom vår holdning til det som blir sagt er vi med på å forme hverandres verden, hevder han.

Hvis kollegaen min svarer slik jeg eksemplifiserte over, vil hun ikke bare svare på min kompliment, men samtidig si noe om meg som person. Det samme vil være tilfelle hvis hun for eksempel bare ignorerer komplimenten min. Da sier hun noe om at hun er bedre enn meg, og at en kompliment fra meg ikke er verdt å svare på.

Løgstrup oppfordrer til å ta vare på det livet som ligger i våre hender, men påpeker at dette ikke er det samme som å være enig alt som blir sagt. Man må kunne gi motstand hvis man er uenig. Det viktige er måten man yter en slik motstand.

"Det er en fordring om kjærlighet og ikke en fordring om ettergivenhet."


Foto © Martin Terber

Slik lager du en god heisreplikk

Hvordan kan du redusere alt du kan til tre korte punkter?

En heisreplikk er en introduksjon av deg selv til en potensiell arbeidsgiver. Navnet har det fått fordi en slik presentasjon bør være så kort at den kan sies i løpet av en heistur.

Hvordan skal du koke ned all din erfaring og kunnskap til en 15-30 sekunders replikk? En karriereveileder forteller i Forbes om en metode som kan hjelpe deg med å gjøre dette.

Begynn med å skrive en hel side om alt du vil fortelle noen du kunne tenke deg å jobbe for. Deretter forkorter du det ned til en halv side. Når det er gjort, forkorter du det ytterligere ned til en kvart side. Til slutt trekker du ut tre hovedpunkter.

Punktene bør si noe om hva du kan, og hvordan du kan bidra til å løse arbeidsgiverens behov. Når du har funnet frem til en god replikk er det bare å øve, slik at du kan fremføre den på en så entusiastisk måte som mulig.

Lykke til!

Foto © Ricardo Diaz

Et enkelt navn gjør deg bedre likt

Jo enklere det er å uttale navnet ditt, jo bedre likt blir du.

Forskere fra universiteter i New York og Melbourne analyserte hvordan en persons navn kan påvirke hvordan vi tenker om henne.

De oppdaget at personer med navn som var enkle å uttale tilsynelatende ble bedre likt.

Blant annet fant de ut at folk med navn som er enkle å uttale har større sannsynlighet for å få jobb i politikk og har større sannsynlighet for å bli forfremmet. Politikere har også større sannsynlighet for å vinne en valgkamp hvis de har enklere navn enn motkandidaten.

Det er naturlig å tenke seg at denne effekten også viser seg i andre felt enn de som ble undersøkt. Det kan med andre ord være en fordel å ha et navn det er enkelt å uttale. Hvis du ikke har det, kan du jo alltids få deg et enkelt kallenavn?

Kilde: TorontoNews.net 
Foto © EvelynGiggles

Slik blir du flinkere til å overtale

Fem enkle metoder kan gjøre deg mer overbevisende.

Jeg har nettopp lest boka Flipnosis av Kevin Dutton. Han er en psykolog som har forsket på hvordan overtalelse fungerer. I boka ser han på alt fra svindlere til politikere, og trekker ut essensen av det han mener er effektive overtalelsesmetoder.

Han oppsummerer dette i fem egenskaper: simplicity, perceived self-interest, incongruity, confidence og empathy. Disse danner akronymet SPICE.

Simplicity (enkelhet) - Det du sier må være kort og konsist. Dette kjenner du antagelig igjen fra reklamebransjen. Ikke bare gjør dette beskjeden enklere å prosessere, men det gjør at mottakeren tenker den er sann. For ekstra effekt kan du passe på at ordene du bruker er konkrete, slik jeg har skrevet om her.

Perceived self-interest (antatt egeninteresse) - For å få noen til å gjøre noe må de tenke at det er i deres interesse å gjøre det. Det behøver ikke å bety at det faktisk er det.

Incongruity (uoverensstemmelse) - Det viser seg at om du sier noe som er litt overraskende, og ikke forventet, så har du en større mulighet for å klare å overtale noen. Si for eksempel at noe koster 40.000 øre i stedet for 40 kr. Dette er jo også et velkjent grep i reklamebransjen.

Confidence (selvsikkerhet) - Jo mer selvsikker du virker, jo større er sjansen for at andre tenker du har rett.

Empathy (empati) - Få folk til å stole på deg. Hvis du blir ansett som en bra person vil de ha lettere for å si ja til en forespørsel.


Foto © Davide Mana

Fire metoder for å avsløre en løgner

Selv om det ikke finnes noen gode måter å avsløre løgn, så finnes det metoder som gjør det ekstra vanskelig å lyve.

I forrige uke skrev jeg om hvordan folk flest er dårlige til å avsløre løgn. Grunnen til dette er at det ikke finnes noen tegn som entydig viser at noen lyver.

Det er allikevel noen metoder som viser seg å fungere godt når du vil forsikre deg om at noen forteller sannheten. 

Det handler ikke så mye om å "avsløre" løgn, men å utnytte det faktum at å lyve krever litt større innsats enn å si sannheten. Ved å overbelaste hjernen kan man gjøre det ekstra vanskelig å lyve. Jeff Wise skriver om fire teknikker du kan benytte deg av for å sørge for at noen forteller deg sannheten om et handlingsforløp:

1. Be henne fortelle om forløpet i motsatt rekkefølge. Dette er kanskje utfordrende nok om man skal snakke sant, men om man lyver blir det ekstremt vanskelig å sørge for at alle trådene i historien henger sammen.

2. Be henne om å se deg inn i øynene. Det er ikke sant at løgnere ser mer vekk enn andre, men det å måtte sørge for å hele tiden stirre deg i øynene er kognitivt krevende, og gir derfor mindre rom til å tenke kreativt (lyve).

3. Be henne om å tegne det som skjedde. Løgnere utelater ofte mye detaljer når de lyver, dette kan synes enklere på et bilde, eller i hvert fall gjøre det vanskeligere å lyve.

4. Ikke vis hva du vet. Ved å krydre samtalen med informasjon du allerede kjenner til, vet ikke den du snakker med hva du vet og hva du ikke vet. Dette kan føre til at hun ubevisst sier litt mer enn hun hadde tenkt.

Lykke til med avhørene! ;)

Foto © Brian Smithson

Du er dårlig til å avsløre løgn

Vi er generelt dårlige til å avsløre løgn. Det er dessverre ikke så mye vi kan gjøre for å bli bedre.

Stadig hører man om måter man kan avsløre løgnere på. Det er ofte knyttet til kroppsspråk, som f.eks at man blunker mindre når man lyver.

Problemet er at det ikke finnes tegn som utvetydig avslører løgnere.

Det er visse tegn som kan tyde på at en personer ikke er helt ærlige. Disse tegnene er folk stort sett klar over. PsyBlog lister opp fire slike indikasjoner på at noen lyver:

1. Vaghet - Jo vagere noen er i sitt svar, jo mer sannsynlig er det at de lyver
2. Likegyldighet - Kan vise at personen prøver å spille avslappet
3. Tenker hardt - Det er vanskelig å lyve, så å tenke hardt kan være tegn på en som lyver
4. Manglende samarbeidsvilje - Dette kan også være et tegn på at noen har noe å skjule

Alle disse tegnene er jo ganske åpenbare, og det er kanskje derfor folk faktisk er flinke til å se etter disse når de skal avsløre løgn.

Til tross for dette viser det seg at vi, generelt sett, er ekstremt dårlig til å avsløre løgn.

En meta-analyse av 206 forsøk på løgnavsløring viser at bare 54% av løgnene ble avslørt. Ren gjetting vil gi 50%, så forsøket viser med andre ord at vi er dårlige løgndetektorer (Bond & DePaulo, 2006). 

Selv om vi altså er flinke til å følge med på riktige signaler når vi prøver å avsløre løgn, så er vi dårlige til å faktisk avsløre løgn. Grunnen er at alle slike signaler er veldig tvetydige. En som er likegyldig kan jo faktisk bare være likegyldig, og en som tenker hardt kan jo gjøre dette fordi hun er opptatt av å være så presis som mulig.

Hva kan man gjøre? PsyBlog sier det beste man kan gjøre er å stole på instinktene sine.

Studier viser at folk faktisk er bedre til å avsløre løgn når de bare går etter intuisjon, kontra når de prøve å følge med på spesifikke tegn.

Foto © Mikel Iturbe Urretxa

Hvordan du kan like noen bare ved å si et ord

Hva du sier kan påvirke hvordan du tenker om andre mennesker.

En gruppe mennesker ble vist bilder av personer som tidligere hadde blitt vurdert til å se hverken sympatiske eller usympatiske ut. Forsøkspersonene ble instruert til å si enten "sympatisk"(eng: "likable") eller "usympatisk"(eng: "unlikable") mens de betraktet et gitt bilde. Når de senere ble vist bildene, kom det frem at de likte personene på bildene 17% oftere hvis de tidligere hadde sagt "sympatisk" fremfor "usympatisk".

Metoden som ble brukt gjør at deltagerne ikke hadde noe bevisst minne av hvilke bilder som fikk merkelappen "sympatisk". Resultatet har altså ikke noe med at forsøkspersonene husket hvem de tidligere hadde kalt sympatiske eller usympatiske.

Det er med andre ord slik at om du sier du liker noen, så kan det hende du begynner du å gjøre det.

Kilde: Scientific American Mind, March/April 2012
Foto © *_Abhi_*

Vær positiv på Facebook!

Folk liker deg bedre hvis du skriver positive statusoppdateringer på Facebook.

En undersøkelse publisert av Amanda Forest og Joanne Wood i Psychological Science, tok for seg bruk av Facebook blant personer med lav selvtillit. Det viste seg, kanskje ikke overraskende, at personer med lav selvtillit så på Facebook som et trygt sted å ha kontakt med andre mennesker. Det at man ikke møtes ansikt-til-ansikt minker sannsynligheten for ubehagelige sosiale situasjoner, og reduserer derfor angsten forbundet med dette.

I samme undersøkelse tok man også for seg hvordan folk reagerer på henholdsvis positive og negative statusoppdateringer.

Det viste seg at personer som skriver positive ting i statusfeltet sitt blir bedre likt enn de som skriver negative ting. 

En oppdatering av typen "[Navn] er heldig som har så bra venner, og gleder seg til i morgen" gjør deg bedre likt, enn om du skriver "[Navn] er irritert fordi telefonen hennes ble stjålet".

En av ulempene med Facebook kontra ansikt-til-ansikt er nettopp det at du ikke får sett den andres reaksjon på det du skriver. Når man i det virkelige liv kan føle på når den andre er lei av negativiteten din, har man ikke denne muligheten på nett.

Med andre ord kan det være greit å tenke seg om en gang eller to før du gir en inngående beskrivelse av hvor sinna du er på toget som var forsinket og som gjorde at du ikke rakk jobben.


Kilde: DiscoveryNews og The Age
Foto © Johannes Fuchs

4 ting du kan gjøre for å likestille din samtalepartner

At alle føler seg likeverdige i en samtale er stort sett en god ting. Disse fire enkle tipsene viser hvordan du kan bidra til dette.

Joseph A. DeVito skriver i sin blogg om likhet som en kommunikasjonsstrategi. Med likhet mener han at man i en samtale betrakter alle personer som en viktig bidragsyter. Han gir fire konkrete tips for hvordan man kan oppnå dette:

1. Unngå "burde" eller "må" utsagn
Ikke si ting som: "Du burde bli ferdig med rapporten snart" eller "Du må lære deg å si i fra".

2. Spør, ikke krev
Spør om en tjeneste heller enn å kreve den. Vær gjerne høflig i tillegg.

3. Unngå å avbryte
Å avbryte den som snakker gir et signal om at du mener det du selv sier er viktigere.

4. Anerkjenn den andres uttalelse
En god måte å vise at du lytter er å si "jeg forstår" eller "det stemmer" før du bidrar med egne synspunkt.


Foto © Sandeep Loomba

"Ha en fortsatt fin dag!"

Skriver du dette i bunnen av mailene dine? Tenker du over at du da tar for gitt at personen allerede har hatt en fin dag til nå?

Kan det være tilfeller hvor du ikke vil at mottaker skal tenke at du tar dette for gitt?

De fleste er vel klar over at dette bare er en talemåte, på samme måte som "Hvordan går det?" vanligvis ikke er et spørsmål som forventer et ærlig svar. Allikevel tenker jeg at det kan være greit å unngå det. Et alternativ er jo å bare bruke "Ha en fin dag!"

Har du noen andre forslag til gode måter å avslutte en mail på?

Foto © digital cat

Kvinner bruker oftere personlig pronomen

Kvinner sier "jeg" oftere enn menn gjør.

Jeg har nettopp lest boka The Secret Life of Pronouns av James W. Pennebaker. Boka tar for seg hvordan små funksjonsord kan si mye om personen som ytrer dem. Pennebaker har analysert tusenvis av tekster, fra transkriberte taler til Twitter-innlegg. Basert på dette har han kunnet avsløre hvordan bruk av småord som pronomener, artikler, preposisjoner, osv kan fortelle noe om personen som bruker dem. En av mange interessante fenomener som blir beskrevet i boka er kjønnsforskjeller i bruk av personlig pronomen, eller "jeg".

Pennebaker fant ut at kvinner bruker det personlige pronomenet ca 12% mer enn menn.

12% er ganske lite. Det tilsvarer ca 1-2 flere "jeg" i minuttet (avhengig av hvor fort man snakker), og i en samtale vil ikke dette være noe du registrerer. Det er allikevel en statistisk signifikant forskjell, og sier kanskje noe om forskjell i tankesett mellom menn og kvinner. Pennebaker peker på forsøk som viser at kvinner, som gruppe, viser seg å være mer selvbevisste og mer selvfokuserte enn menn. Bruken av det personlige pronomenet peker på dette.

Bruk av pronomen viser hva taleren fokuserer på. En person som sier "jeg" ofte, avslører at hun har fokus på seg selv.

Dette er bare en av mange forskjeller mellom menn og kvinners språkbruk. For mer informasjon anbefaler jeg Pennebakers bok på det sterkeste. Det er også mulig jeg vil skrive mer om denne boken i et senere bloginnlegg.


Foto © KittyKaht

Ikke la deg lure! Myte om kroppsspråk

Hvor mange prosent av det du sier utgjøres av kroppspråket? Svar: Det er det umulig å si.

Ofte uttales myten om at "X% av det du sier er kommunisert via kroppsspråk". X er gjerne et høyt tall, for eksempel 90, som i denne artikkelen i KK. Dette høres jo veldig spennende ut, noe som antageligvis er grunnen til at myten overlever til tross for at den er fullstendig kontraintuitiv.

Gjør følgende enkle forsøk: Se på en kinesisk film, legg merke til kroppspråket, og prøv så å anslå hvor mange prosent av samtalene du forstod. Med mindre du kan kinesisk regner jeg med det er langt under 90%.

Hvor kommer myten fra? Flere kilder (blant annet denne) ser ut til å peke på et forsøk gjort av Albert Mehrabian på 70 tallet. Hans konklusjon viser at bare 7% av kommunikasjonen som gjelder følelser og holdninger er inneholdt i ordene som blir sagt. Dette er altså tall for en spesiell undersøkelse, på helt spesielle deler av visse uttalelser.

Mehrabian har selv sagt at dette ikke bør generaliseres til annen kommunikasjon.

Så hva er så sannheten? Hvor mange prosent av vår kommunikasjon er kroppsspråk? Det er det faktisk helt umulig å anslå. Grunnen til det er at det vil variere voldsomt fra tilfelle til tilfelle. I noen tilfeller vil ordene utelukkende være det som er meningsbærende, for eksempel hvis jeg sier "I dag lærte jeg at Kuala Lumpur er hovedstaden i Malaysia". I andre tilfeller er ordene nesten helt fraværende, som når jeg sier "Brr!" og mener å uttrykke at jeg fryser og vil at du skal lukke vinduet.

I tillegg er det umulig å kvantifisere kommunikasjon. Hva vil det si å forstå 90% av noe som blir sagt? Hvis jeg sier: "Jeg vil gjerne ha en kopp med glovarm kaffe, takk". Har noen forstått meg 90% hvis de forstår 9 av de 10 ordene? Hva om det er "kaffe" hun ikke skjønner, og gir meg en bolle? Hva om jeg samtidig vil uttrykke at jeg fryser, men mottageren ikke skjønner dette. Hvor mange prosent av min kommunikasjon har hun da forstått?

Det er med andre ord riktig å si at det ofte er andre ting enn ordene du bruker som bidrar i kommunikasjonen, men dette vet du nok selv, og trenger ingen "kommunikasjonsekspert" til å fortelle deg det.

Du bør være svært skeptisk til å ta i mot råd fra noen som gjentar denne myten. Ikke bare viser dette at de ikke har gjort hjemmeleksa si, men de har i tillegg gjenfortalt en myte som ikke krever mer enn et øyeblikks gjennomtenkning for å bli avslørt som usann.

Hva mer kan de ha gått glipp av?


Foto © Seth Lemmons

Sladring er bra for deg

Sladring blir av de fleste oppfattet som negativt, men i visse tilfeller har sladring positive effekter. 

CBSNews skriver om en ny undersøkelse som fokuserte på "prososial" sladring. Med dette begrepet mener man sladring som har som funksjon å advare andre om uærlige og upålitelige personer.

Forsøket bestod av fire forskjellige eksperimenter som alle inneholdt en mulighet for å sladre. I det første eksperimentet lot man forskjellige personer spille et spill som gikk ut på å dele poeng. Når noen av forsøkspersonene ikke fulgte reglene, men konsentrerte seg om å samle poeng til seg selv, førte dette naturlig nok til misnøye hos medspillerne. I de fleste tilfeller benyttet medspillerne seg av muligheten til å sende en "sladremelding" for å advare nye spillere.

Denne sladringen reduserte følelsen av frustrasjon, og fikk forsøkspersonene til å føle seg bedre.

I det neste forsøket gjorde man det samme, men ga først deltakerne et spørreskjema som var ment å måle grad av altruisme og samarbeidsevne.

Det viste seg at jo mer altruistisk en person var, jo mer negativt reagerte hun på egoistisk spilling, og jo større var sannsynligheten for at hun benyttet seg av muligheten til å sende en sladremelding.

I det tredje forsøket fikk deltakerne lov til å sende sladremeldinger, mot at de sa fra seg en del av pengesummen de var blitt lovet for å bli med i forsøket. En majoritet av deltagerne valgte å sladre til tross for dette.

De fleste var altså villig til å betale for å få muligheten til å sladre.

I det siste forsøket ble spillerne advart om at sladring kunne forekomme. Dette førte til at mange flere spillere valgte å være generøse med sine medspilleren. Dette gjaldt selv spillerne som hadde scoret lavt på altruisme og samarbeidsevne.

Vissheten om at sladring kan finne sted kan altså få folk til å oppføre seg prososialt.

Moralen er altså at sladring både kan hjelpe folk som blir urettferdig behandlet til å føle seg bedre, samt forhindre antisosial adferd. I tillegg kan du unnskylde deg med at du bare er altruistisk hvis noen mener du sladrer for mye.

Foto © jin.thai

Hvordan si unnskyld? - 5 råd

Det er ikke alltid like lett å be om unnskyldning. Her er 5 ting du bør huske på.

Noen ganger er det viktig å si unnskyld. Problemet er at dette i stor grad handler om å blottlegge seg selv, og innrømme egne feil. Det kan være utfordrende og fører ofte til at unnskyldningen blir lite troverdig. PsychCentral gir fem råd som kan hjelpe deg med å si unnskyld på en god måte.

1. Oppriktige unnskyldninger har større sjans for å bli godtatt
Folk er generelt flinke til å oppfatte om unnskyldningen er ærlig. Hvis du ikke klarer å gi en oppriktig unnskyldning bør du vente til du kan det, eller bare la vær. For å gi en oppriktig unnskyldning må du innrømme at det du gjorde var galt, og ta ansvar for dette. Det er også viktig å legge vekt på at du ikke vil gjøre det samme igjen.

2. Jo større overtrampt, jo viktigere er det med en oppriktig unnskyldning
Dette kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men hvis overtrampet er stort er det desto viktigere med en oppriktig unnskyldning. Med andre ord behøver du kanskje ikke å gå rundt og unnskylde ethvert overtramp, så lenge du passer på å beklage de store.

3. Ikke unnskyld den andres følelser
Mange har vel hørt folk som prøver å komme med en unnskyldning, men sier noe slikt som "Jeg beklager på det sterkeste at du følte det slik." De færreste vil vel synes dette føles som en oppriktig unnskyldning. Det er med andre ord viktig å beklage dine egne handlinger og ikke andres følelser.

4. Gi rom
Det kan være lurt å vente med unnskyldningen til det største følelsene har lagt seg. På den annen side, ikke vent i 2 uker.

5. Vær spesifikk
Ikke unnskyld for alle de dumme tingene du har gjort i løpet av livet, og ikke overgeneraliser til at du er en dårlig person. Unnskyld den enkelte handlingen på en måte som viser at dette var et enkeltstående tilfelle som kan ordnes opp i.

Foto © hang_in_there

3 ting du bør gjøre hvis du skal overtale noen

Det er mange ting man kan gjøre for å ha større sannsynlighet for å overtale noen. Her er tre av dem.

I en undersøkelse foretatt ved Michigan Universitet analyserte man 1000 intervjuere som skulle overtale noen til å bli med i en undersøkelse. Dette var det de lærte:

1. Snakk fort
Å snakke litt fortere enn normalt (ca 3,5 ord i sekundet) har en positiv effekt. Men ikke snakk for fort. Det har motsatt effekt.

2. Ta en pause
Å ta en liten pause i talestrømmen hvert 20. sekund kan være lurt. Intervjuerne som snakket perfekt hadde en lavere sjanse for å overtale personene de snakket med.

3. Varier toneleie
Når det gjelder toneleie er det en forskjell på menn og kvinner. Menn som varierte toneleie var mindre overtalende enn de som ikke gjorde det. Hos kvinner var det motsatt. For dem var det kvinner som varierte toneleie som hadde størst suksess. For begge kjønn viste det seg at et lavt toneleie er bedre enn et høyt.

Kilde: Wired

Foto © Demi Brooke

10 måter en berøring på armen kan gi deg fordeler

En lett berøring på armen kan gi positive resultater.

Psyblog gir en liste over 10 av dem, basert på sosialpsykologiske forsøk:

1. For å få penger
Folk gir mer tips til en servitør som har tatt dem på armen (Crusco & Wetzel, 1984).

Et annet forsøk viser at folk i en telefonautomat oftere gir tilbake en glemt mynt til en person som har tatt på dem (Kleinke, 1977).

2. For å få hjelp
Personer som har blitt tatt på armen vil i større grad hjelpe til med å plukke opp ting som har blitt mistet på bakken (Gueguen, 2003).

3. For medgjørlighet
Folk som ble tatt på før de ble bedt om å signere en underskriftskampanje, signerte oftere enn de som ikke ble tatt på (Willis & Hamm, 1980).

4. For enda mer medgjørlighet
Videre viser det seg at om man berører dem to ganger, så vil enda flere skrive under (Vaidis & Halimi-Falkovicz, 2008)

5. Men ikke mellom menn
Det kan være kulturforskjeller når det gjelder berøring, spesielt mellom menn. I Polen reagerte menn dårlig når de ble berørt av en annen mann. Kvinner reagerte imidlertid positivt (Dolinski, 2010).

6. For å selge bilen
I Frankrike er det derimot helt greit med berøring mellom menn. Der berørte man armene til menn i et bruktbilmarked. Selgeren ble rangert som både vennligere og ærligere av mennene som ble berørt kontra de som ikke ble det (Erceau & Gueguen, 2007).

7. For å få en date
Menn viser mer interesse i en kvinne som har tatt dem på overarmen (kanskje ikke så overraskende) (Gueguen, 2010). Det samme gjelder også for kvinner. Kvinner som ble spurt om telefonnummeret sitt etter å ha blitt berørt var mer villig til å gi det bort enn de som ikke var blitt berørt (Gueguen, 2007).

8. For å få status
Folk som tar på andre ser ut til å ha, og forbindes også ofte med, høyere sosial status (Henley, 1973, Summerhayes & Suchner, 1978).

9. For å kommunisere
En undersøkelse ba folk om å kommunisere følelser kun ved en berøring på armen. Selv om deltagerne ikke kunne se hverandre klarte de i stor grad å kommunisere følelser som sinne, frykt, avsky, kjærlighet, takknemlighet og sympati (Hertenstein et. al. 2006).

10. For å bli flinkere i matte
En gruppe som ble massert to ganger i uken gjorde det bedre på mattetester enn en kontrollgruppe (Field, 1996).

Før du begynner å gå rundt å ta på alle og enhver, er det viktig å presisere at alle studiene baserer seg på at berøringene er passende i den sosiale situasjonen den foregår. Det er hovedsaklig snakk om en lett berøring på overarmen.

Foto © Sun Bily

Banning kan være smertestillende

Noen saftige kraftuttrykk kan gjøre deg  i bedre stand til å tåle smerte.

Banning gjør opplevelsen av smerter mindre, men bare hvis man ikke banner for mye fra før. Medical News Today skriver om en undersøkelse publisert i The Journal of Pain som viser at banning kan ha smertestillende effekt.

Undersøkelsen foregikk ved å la forsøkspersonene stikke hånda i iskaldt vann, og så ta tiden på hvor lenge de klarte å holde ut. Det viste seg at forsøkspersoner som bannet klarte å holde ut isvannet i en lengre periode enn når de ikke bannet. Dette gjaldt imidlertid bare de som ikke bannet på daglig basis.

Personer som vanligvis ikke banner holdt ut i dobbelt så lang tid når de bannet som når de uttalte nøytrale ord, mens de som bannet mye til vanlig ikke opplevde noen effekt av å banne.

Moralen er altså at man bør banne mindre, men når man først har vondt er det greit å banne litt ekstra.

Foto © ribena_wrath

Intimsoner og kulturforskjeller

Hvor langt unna du bør plassere deg fra dine kolleger avhenger av hvor de er fra.

Corol Kinsey Goman forteller i sin blog at hun spurte en rekke forretningsfolk fra forskjellige kulturer hvor langt unna de stod fra hverandre, og hvor ofte de berørte hverandre, når de pratet sammen.

Det er tydelig at det er store kulturforskjeller når det kommer til intimsoner og kroppsspråk.

I Japan står man gjerne ca. en meter fra hverandre, og man berører hverandre nesten aldri. Dette står i sterk kontrast til i Brasil hvor avstand ikke en gang er noe de tenker på. Berøring, og til og med klemming, er for dem helt vanlig.

Noe å tenke på før neste forretningsreise?

Foto © Alina Sofia