torsdag 26. april 2012

Slik tenker du mer rasjonelt

Hvis du vil tenke mest mulig rasjonelt kan du prøve å tenke på et annet språk.

Wired skriver om en undersøkelse som tilsynelatende viser at folk tar mer rasjonelle beslutninger når de tenker på et annet språk.

Tidligere forsøk har nemlig vist at folks valg avhenger av måten valget blir fremstilt på. Dette er kjent som the framing effect. Gir man folk et hypotetisk valg mellom å redde 200 av 600 liv, eller ta en sjanse som innebærer at de enten reddet alle 600 eller ingen av dem, så velger de fleste å redde 200. Om man derimot forandrer spørsmålsstillingen til å fokusere på tapet av 400 liv i det første valget, så velger de fleste å ta sjansen på 600 eller ingen.

Vi har med andre ord en tendens til å ta høyere risiko når vi vurderer mulige tap fremfor når vi vurderer mulige gevinster.

Psykologer ved universitetet i Chicago spurte seg selv om man ville gjøre samme valg når man tenker på et annet språk som når man tenker på morsmålet. De tok utgangspunkt i forsøkene som er gjort på framing effect, og stillte samme type spørsmål til studenter som hadde japansk som andrespråk. Første delen av forsøket, som foregikk på engelsk, viste det samme som tidligere: studenter påvirkes av måten spørsmålet stilles på.

Når studentene derimot ble presentert med den samme problemstillingen på japansk, viste det seg at de valgte det samme, enten man formet spørsmålet på den ene eller andre måten. Ved å tenke på japansk unngikk de å svare på "magefølelse", slik de gjorde når de ble spurt på sitt eget morsmål.

Forskerne mente dette viser at ved å tenke på et annet språk skaper man en slags emosjonell distanse til problemstillingen, noe som gjør det enklere å vurdere det helt rasjonelt.


Foto © kelsey_lovefusionphoto

torsdag 19. april 2012

Om å legge sitt liv i andres hender

Et filosofisk blikk på de ordløse forventningene i en samtale.

K.E. Løgstrup var en dansk filosof, teolog og prest som levde fra 1905 til 1981. Ved siden av Kierkegaard er han Danmarks mest kjente filosof. I 1956 skrev han boken Den etiske fordring. Her beskriver han hvordan vi utleverer oss selv i samtaler med andre, og hvilket ansvar man har for å ta vare på sin samtalepartner.

Jeg synes Løgstrup er flink til å peke på de tingene som ligger bakenfor det sagte i en samtale. Bevisstheten rundt dette tror jeg er nyttig å ha i enhver form for kommunikasjon. Jeg håper derfor mitt korte sammendrag av noen av Løgstrups punkter kan være til inspirasjon også for andre.

Vi er tillitsfulle
Vi møter normalt andre mennesker med en naturlig form for tillit. Vi har en iboende tro på at andre mennesker vil oss vel. Vi tror derfor aldri på forhånd at et menneske lyver. Løgstrup sier det må helt bestemte forutsetninger til for at dette ikke skal være tilfellet, for eksempel ved at vi har hørt rykter om vedkommende.

"Angiveri må på forhånd ha kvalt den naturlige tillit som mennesker ellers umiddelbart viser hverandre, og gjort alt beklemmende og tvungent ... Under normale omstendigheter, derimot, tror vi den fremmede på hans ord og begynner først å tvile når vi får spesielle grunner til det"

Hva består tilliten av?
Når man viser tillit så utleverer man seg på en bestemt måte. Denne utleveringen består ikke nødvendigvis i å blottlegge seg ved å si masse personlige ting om seg selv. Derimot gjør ens ytring, i kraft av seg selv, at man blir sårbar.

Dette gjelder enhver ytring, ikke bare de hvor jeg opplagt blottlegger meg selv. Hvis jeg for eksempel gir kollegaen min en kompliment, ved å si "den jobben gjorde du bra", så har jeg samtidig vist noe om min egen forståelse av verden. Jeg vil kunne såres ved at hun svarer "hvis du synes det var bra, så viser det hvor lite du vet".

Løgstrup sier at man i en samtale utleverer seg ved at det i selve tiltalen stilles en bestemt "fordring" til den andre. Det ligger altså implisitt en forventning, eller oppfordring, til motparten om å behandle deg på en viss måte. Løgstrup poengterer at dette ikke nødvendigvis bare handler om det som blir sagt og svaret på dette. Det legges an til en bestemt "tone", og det er denne tonen som forventes å bli antatt hos den andre.

Tonen jeg legger an til når jeg gir komplimenten i eksempelet over, handler kanskje ikke så mye om de rene faktaene i ytringen, men er heller et forsøk på å skape god stemning mellom oss. For meg er det ikke viktig akkurat hva hun svarer, men jeg forventer kanskje at hun skal bli glad.

Å legge sitt liv i andres hender
Løgstrup beskriver denne utleveringen ved at man "legger sitt liv i den andres hender". Dette sier mye om den andres makt i en samtale, og den sårbarheten som ligger til grunn når man henvender seg til andre mennesker. Gjennom vår holdning til det som blir sagt er vi med på å forme hverandres verden, hevder han.

Hvis kollegaen min svarer slik jeg eksemplifiserte over, vil hun ikke bare svare på min kompliment, men samtidig si noe om meg som person. Det samme vil være tilfelle hvis hun for eksempel bare ignorerer komplimenten min. Da sier hun noe om at hun er bedre enn meg, og at en kompliment fra meg ikke er verdt å svare på.

Løgstrup oppfordrer til å ta vare på det livet som ligger i våre hender, men påpeker at dette ikke er det samme som å være enig alt som blir sagt. Man må kunne gi motstand hvis man er uenig. Det viktige er måten man yter en slik motstand.

"Det er en fordring om kjærlighet og ikke en fordring om ettergivenhet."


Foto © Martin Terber

torsdag 12. april 2012

Slik lager du en god heisreplikk

Hvordan kan du redusere alt du kan til tre korte punkter?

En heisreplikk er en introduksjon av deg selv til en potensiell arbeidsgiver. Navnet har det fått fordi en slik presentasjon bør være så kort at den kan sies i løpet av en heistur.

Hvordan skal du koke ned all din erfaring og kunnskap til en 15-30 sekunders replikk? En karriereveileder forteller i Forbes om en metode som kan hjelpe deg med å gjøre dette.

Begynn med å skrive en hel side om alt du vil fortelle noen du kunne tenke deg å jobbe for. Deretter forkorter du det ned til en halv side. Når det er gjort, forkorter du det ytterligere ned til en kvart side. Til slutt trekker du ut tre hovedpunkter.

Punktene bør si noe om hva du kan, og hvordan du kan bidra til å løse arbeidsgiverens behov. Når du har funnet frem til en god replikk er det bare å øve, slik at du kan fremføre den på en så entusiastisk måte som mulig.

Lykke til!

Foto © Ricardo Diaz