søndag 27. november 2011

Hvordan gi konstruktiv kritikk uten å såre


Selv velmenende og konstruktiv kritikk kan oppfattes som sårende, men det finnes konkrete metoder for å unngå dette.

Kritikk har ofte en tendens til å få oss til å føle oss dårligere. Uansett hvor konstruktiv kritikken er ment, er det ofte uunngåelig å ikke samtidig føle seg såret. Det kan derfor være greit å vite om noen metoder som gjør at kritikken ikke treffer like hardt. Psychologytoday.com gir tre gode råd til hvordan du kan gi konstruktiv kritikk på en måte som gjør at den ikke oppfattes som et angrep.

Fokus på fremtiden
I stedet for å kritisere hva som har blitt gjort, så kan du fokusere på hvordan du vil ha det i fremtiden. I stedet for å si "du leverte rapporten for sent igjen", så er det bedre med: "neste gang er det fint om du leverer rapporten i tide".

Sandwichmetoden
Pakk inn kritikken mellom to positive kommentarer: "Presentasjonen du har jobbet med er veldig bra. Den er litt uklar i innledningen, men jeg er sikker på at du vil kunne rette på dette". Dette ufarliggjør kritikken, slik at den ikke føles like mye som et direkte angrep.

Jeg-utsagn
I stedet for å fokusere på den andre, kan du flytte fokuset over på hvilke behov du selv har. I stedet for å si "Du er så forferdelig rotete. Du lar alt bare flyte", så kan du prøve å si "Jeg synes det er så vanskelig å jobbe her når det er så rotete. Jeg klarer ikke å finne frem når du ikke organiserer tingene dine". Jeg-utsagn kan fjerne noe av den instinktive selvforsvarsfølelsen man ofte får når man blir kritisert.

Disse tre tipsene kan være greit å ta meg seg neste gang du trenger å gi konstruktiv kritikk. Bare husk at det ikke bare kommer an på hva du sier, men også hvordan du sier det. Det hjelper nok lite å bruke jeg-setninger hvis du samtidig uttrykker sinne og oppgitthet.

Foto © thrp

tirsdag 22. november 2011

Engasjement gir deg mer spennende samtaler


Ditt engasjement når du snakker med fremmede mennesker gjør at du har det morsommere i samtalen.

PsyBlog skriver om en undersøkelse som viser at folk liker bedre å snakke med en fremmed, enn noen de kjenner godt.

Personer i langvarige forhold ble spurt om hvor hyggelig de trodde de ville ha det i en samtale med partneren sin, kontra en samtale med en ukjent person av det motsatte kjønn. Undersøkelsen viste at folk flest synes det var mindre spennende å snakke med partneren sin enn de hadde trodd, og at de synes det var hyggeligere enn forventet å snakke med en ukjent person.

Forskerne fant ut at dette var fordi vi har en tendens til å gjøre en større innsats når vi snakker med fremmede. I slike samtaler fokuserer vi på å underholde og å vise oss fra vår beste side, noe vi gjør i mindre grad med folk vi kjenner. Dette gjør at vi synes samtaler med fremmede er mer interessante og underholdende. I et oppfølgingsforsøk ble testpersonene bedt om å gjøre den samme innsatsen i samtaler med sine partnere. Resultatet ble at deres lystfølelse etter samtalen økte betraktelig.

Din egen innsats påvirker altså i stor grad hvor spennende du synes samtalen er. Kanskje dette er noe å tenke på når du havner i prat med en person du synes er kjedelig?

Foto © Bruce

tirsdag 15. november 2011

God og dårlig metaforbruk


Bruk av metaforer kan i mange tilfeller være fristende, men er det alltid like lurt?

Noen ganger kan det føles som om tankene våre blir begrenset av ordene vi har til rådighet. I noen tilfeller kan man kanskje få frem klarere hva man mener ved å bruke en metafor. Noen ganger er det også slik at man kan fange noe som er veldig komplekst i en kort setning ved å bruke en metafor. Problemet med metaforbruk er at det krever en større grad av tolkning hos tilhørerne. Det er ikke sikkert at det du vil uttrykke ved å bruke en metafor blir oppfattet av tilhørerne.

Et eksempel på metaforbruk tatt fra norske Wikipedia er utsagnet: "han er en uslepen diamant". Ettersom dette er en kjent metafor vil nok de fleste danne seg de samme tankene rundt dette utsagnet. Metaforen sier noe om en person som har et potensiale han enda ikke har nådd. Kanskje må han bearbeides på en eller annen måte (lik en uslepen diamant). I visse kontekster vil en slik metafor kunne uttrykke veldig mye, kanskje også noen ting det ikke er så lett å sette ord på. Spesielt når det gjelder snakk om egne følelser kan mange ty til metaforbruk. Et eksempel som er ment å si noe om relasjonen til en person: "Du er mitt anker i livets storm". Denne korte setningen kan uttrykke veldig mye, men samtidig kanskje også veldig lite?

Det er lett å se at jo mer kreativ og uvanlig metaforbruken blir, jo vanskeligere blir det å skjønne hvilke meninger som ligger bak. Som mennesker er vi nødt til å tolke ethvert utsagn for at det skal gi mening. Tolkningene vi gjør baserer seg på hvilke erfaringer vi har med tidligere bruk av ordene, samt andre erfaringer fra livet generelt. Vi kan for eksempel forestille oss at det vil være vanskelig å skjønne metaforen om en person som en uslepen diamant uten at man har kunnskap om diamanters foredlingsprosess. Det er nettopp dette som gjør metaforbruk så upålitelig. I hvilken grad har du kontroll på at tilhørerne dine har de samme erfaringene som deg?

I tillegg har du ikke kontroll på hvilke tolkninger tilhøreren gjør. Metaforer kan, på grunn av deres iboende vaghet, tolkes i mange forskjellige retninger. Hvis du har tenkt å uttrykke noe helt spesifikt med en metafor, så betyr ikke det at tilhørerne gjør den samme tolkningen som deg. La oss tenke oss at du vil si til noen at du stoler på denne personen og velger å uttrykke det med "Du er mitt anker i livets storm". En annen tolkning av denne metaforen er at et anker er noe som holder deg fast, og fratar deg muligheten til å bevege deg dit du vil. Hvordan forhindrer du en slik tolkning?

Feiltolkning er alltid en mulighet, men metaforbruk øker sannsynligheten for det. Metaforer kan brukes til å uttrykke noe det ellers er vanskelig å sette ord på, men hvis du vil ha kontroll på hva tilhørerne dine tenker bør du mest sannsynlig være så konkret som mulig!


Foto © Fadi Habib & Urko Dorronsoro

fredag 11. november 2011

Hva sier kroppen?


Kroppsposisjonen din kan være med på å avgjøre hvilke beslutninger du tar.


Det er ikke alltid man er klar over hvilke faktorer som spiller inn når man tar en beslutning. Til og med din egen kroppsposisjon kan være en medvirkende faktor, melder Medical News Today.

En undersøkelse som ba folk estimere kvantitative fakta, som høyden på Eiffeltårnet eller hvor mange prosent alkohol det er i Whiskey, viste at folk som lente seg mot venstre hadde en tendens til å underestimere. Dette gjaldt selv om de lente seg i så liten grad at det var usynlig for det blotte øye. De forklarte dette med at folk, når de skal forestille seg en nummerrekke, forestiller seg lave tall mot venstre og høye tall mot høyre. Ved å lene seg mot venstre skyver man også det mentale bildet mot de lavere tallene.

Man kan tenke seg at noe tilsvarende stemmer på andre områder. Kan det for eksempel være slik at hvis man har en åpen kroppsholdning så vil man også bli mer åpen for nye ideer? Kan man eventuelt bruke speilingsteknikker for å gjøre de man snakker med mer medgjørlige?

Foto © Thierry Ehrmann

torsdag 10. november 2011

Mer medgjørlig på full mage


Du har lettere for å bli overtalt hvis det skjer i forbindelse med et måltid.

Folk er lettere å overtale hvis man samtidig serverer dem mat, forteller Neurosciencemarketing.com. Dette skyldes det som blir kalt assosiasjons prinsippet, som forteller at mennesker har en tendens til å blande sammen forskjellige stimuli og tanker. En undersøkelse har blant annet vist at hvis man plasserer en pen dame i en bilreklame, så fører dette til at mennene som ser reklamen mener bilen er raskere, bedre designet og mer appellerende.

På samme måte som en pen dame gjør at man kan tillegge en bil positive egenskaper, så kan en full mage gjøre deg fornøyd med forslagene du får servert sammen med maten. Den positive opplevelsen av å være mett gjør at du også er positiv til det du hører.

Det er dermed ikke uten grunn at gode selgere ofte tar med sine kunder på lunsj.

foto © Sherman Geronimo-Tan

tirsdag 8. november 2011

Ikke gi komplimenter som kan misforstås!

Forskning viser at komplimenter, tatt ut av sammenheng, kan ha en helt annen effekt enn forventet.


I samtale ligger mange av våre meninger bakenfor ordene vi bruker. Et velkjent eksempel fra lærebøkene er om en professor som blir bedt om å skrive en anbefaling for en student. I brevet skriver professoren om studenten at «han har vakker håndskrift og kler seg pent». Det er tydelig at det er det professoren ikke skriver som er det viktigste. At han unnlater å si noe om studentens akademiske prestasjoner sier oss noe om hvilke mening som ligger bak hans utsagn.

Psychologytoday.com viser til nye undersøkelser som bekrefter at kommunikasjon fungerer slik. I undersøkelsen så man at hvis folk gav komplimenter som ikke var relevante for samtalen så ble komplimentene ikke oppfattet som positive. De kunne vekke mistanke om at det egentlig var noe annet taleren ville formidle, på lik linje som i eksempelet over.

Det er med andre ord viktig å tenke på konteksten i det du vil komplimentere en person. I hvert fall hvis du vil være sikker på at komplimenten vil bli tatt godt i mot.

foto © Michael Jastremski for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike

Sannheten er konkret


Jo mer konkret du er, jo sannere virker det du sier for mottaker.

Konkret tale virker mer sannferdig, skriver Psyblog. Ord kan være mer eller mindre abstrakte. For eksempel er ordene «telle» og «skrive» utvetydige og enkle, mens «hjelpe» og «fornærme» ikke har en like klar betydning.  En undersøkelse ble gjort hvor folk rangerte setninger som var mer eller mindre konkrete. Forsøkspersonene rangerte setninger med konkrete ord som sannere enn tilsvarende setninger med mer abstrakte ord.

Jo mer konkrete ord du bruker i din tale, jo sannere vil ditt budskap virke for mottakeren.

Foto © Jintae Kim

Å gå baklengs inn i fremtiden


I en god samtale er man åpen for at samtalen kan ta mange retninger, samtidig som man har et øye med hva som har blitt sagt tidligere.

Keith Johnstone, en av de mest kjente teaterpedagogene og oppfinneren av teatersport, uttalte at en god improvisatør må ligne på en mann som går baklengs. Med dette mente han at skuespilleren ikke planlegger fremtiden, men at han har en god oversikt over fortiden.

Det samme kan sies om en god samtalepartner. Man vet aldri på forhånd hvordan en samtale kommer til å ende. Det er viktig å være åpen for at det den andre sier kan forandre samtalens karakter og mål. De beste samtalene er kanskje de hvor ingen av samtalepartnerne hadde forutsett samtaleforløpet?

Samtidig er det ekstremt viktig å vite hva som har blitt sagt. Ettersom mennesker tolker ethvert utsagn ut i fra en kontekst, vil kan kunne misforstå hva som blir sagt om man ikke har hørt hva som ble sagt tidligere. Det som sies må stort sett alltid ses på som en del av en større helhet, og kan sjelden betraktes alene.


foto © Sarah Klockars-Clauser for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike