Nikk for bedre kommunikasjon!

Nikking er en enkel måte å lede samtalen i den retning du ønsker.

Det er mange måter kroppsspråket ditt kan påvirke en samtale. Til og med en så enkel bevegelse som nikking med hodet kan ha stor innvirkning på dialogen.

Interpersonal Communication Blog tar for seg studier gjort av Allan og Barbara Pease om hvordan nikking kan påvirke en samtale.

Hastighet avgjør betydning
Forsøk viser at ved å nikke sakte tre ganger på rad med jevne mellomrom, får du folk til å snakke tre til fire ganger så mye som normalt.

Slike sakte nikk viser at du er interessert i å høre hva samtalepartneren har å si, og oppfordrer henne derfor til å fortelle mer. Det kan derfor være nyttig å følge opp viktige poenger med slike nikk.

Ved å nikke raskere, kan du imidlertid skape en annen effekt: Raskere nikking er en måte å avbryte talestrømmen uten å bruke ord. Korte nikk kan dermed brukes som en metode for å få tilbake kontrollen på samtalen og avslutte den.

Nikking for å skape enighet
Nikking er også noe som har lett for å spre seg til den du snakker med. Pease og Pease hevder derfor at nikking er en god måte å skape en felles tone med den du snakker med.

I tillegg deler de et tips for hvordan du kan bruke nikking som en overtalelsesmetode: Avslutt en setning med "er du ikke enig?" sammen med masse nikking. Dette kan i mange tilfeller gjøre at hun selv begynner å nikke, som igjen kan gjøre det enklere for henne å bli enig med deg.

Det er med andre ord mange gode grunner til å begynne å bruke hodet.



Foto © Purplbutrfly

Et enkelt navn gjør deg bedre likt

Jo enklere det er å uttale navnet ditt, jo bedre likt blir du.

Forskere fra universiteter i New York og Melbourne analyserte hvordan en persons navn kan påvirke hvordan vi tenker om henne.

De oppdaget at personer med navn som var enkle å uttale tilsynelatende ble bedre likt.

Blant annet fant de ut at folk med navn som er enkle å uttale har større sannsynlighet for å få jobb i politikk og har større sannsynlighet for å bli forfremmet. Politikere har også større sannsynlighet for å vinne en valgkamp hvis de har enklere navn enn motkandidaten.

Det er naturlig å tenke seg at denne effekten også viser seg i andre felt enn de som ble undersøkt. Det kan med andre ord være en fordel å ha et navn det er enkelt å uttale. Hvis du ikke har det, kan du jo alltids få deg et enkelt kallenavn?

Kilde: TorontoNews.net 
Foto © EvelynGiggles

Hvordan du kan like noen bare ved å si et ord

Hva du sier kan påvirke hvordan du tenker om andre mennesker.

En gruppe mennesker ble vist bilder av personer som tidligere hadde blitt vurdert til å se hverken sympatiske eller usympatiske ut. Forsøkspersonene ble instruert til å si enten "sympatisk"(eng: "likable") eller "usympatisk"(eng: "unlikable") mens de betraktet et gitt bilde. Når de senere ble vist bildene, kom det frem at de likte personene på bildene 17% oftere hvis de tidligere hadde sagt "sympatisk" fremfor "usympatisk".

Metoden som ble brukt gjør at deltagerne ikke hadde noe bevisst minne av hvilke bilder som fikk merkelappen "sympatisk". Resultatet har altså ikke noe med at forsøkspersonene husket hvem de tidligere hadde kalt sympatiske eller usympatiske.

Det er med andre ord slik at om du sier du liker noen, så kan det hende du begynner du å gjøre det.

Kilde: Scientific American Mind, March/April 2012
Foto © *_Abhi_*

Vær positiv på Facebook!

Folk liker deg bedre hvis du skriver positive statusoppdateringer på Facebook.

En undersøkelse publisert av Amanda Forest og Joanne Wood i Psychological Science, tok for seg bruk av Facebook blant personer med lav selvtillit. Det viste seg, kanskje ikke overraskende, at personer med lav selvtillit så på Facebook som et trygt sted å ha kontakt med andre mennesker. Det at man ikke møtes ansikt-til-ansikt minker sannsynligheten for ubehagelige sosiale situasjoner, og reduserer derfor angsten forbundet med dette.

I samme undersøkelse tok man også for seg hvordan folk reagerer på henholdsvis positive og negative statusoppdateringer.

Det viste seg at personer som skriver positive ting i statusfeltet sitt blir bedre likt enn de som skriver negative ting. 

En oppdatering av typen "[Navn] er heldig som har så bra venner, og gleder seg til i morgen" gjør deg bedre likt, enn om du skriver "[Navn] er irritert fordi telefonen hennes ble stjålet".

En av ulempene med Facebook kontra ansikt-til-ansikt er nettopp det at du ikke får sett den andres reaksjon på det du skriver. Når man i det virkelige liv kan føle på når den andre er lei av negativiteten din, har man ikke denne muligheten på nett.

Med andre ord kan det være greit å tenke seg om en gang eller to før du gir en inngående beskrivelse av hvor sinna du er på toget som var forsinket og som gjorde at du ikke rakk jobben.


Kilde: DiscoveryNews og The Age
Foto © Johannes Fuchs

Sladring er bra for deg

Sladring blir av de fleste oppfattet som negativt, men i visse tilfeller har sladring positive effekter. 

CBSNews skriver om en ny undersøkelse som fokuserte på "prososial" sladring. Med dette begrepet mener man sladring som har som funksjon å advare andre om uærlige og upålitelige personer.

Forsøket bestod av fire forskjellige eksperimenter som alle inneholdt en mulighet for å sladre. I det første eksperimentet lot man forskjellige personer spille et spill som gikk ut på å dele poeng. Når noen av forsøkspersonene ikke fulgte reglene, men konsentrerte seg om å samle poeng til seg selv, førte dette naturlig nok til misnøye hos medspillerne. I de fleste tilfeller benyttet medspillerne seg av muligheten til å sende en "sladremelding" for å advare nye spillere.

Denne sladringen reduserte følelsen av frustrasjon, og fikk forsøkspersonene til å føle seg bedre.

I det neste forsøket gjorde man det samme, men ga først deltakerne et spørreskjema som var ment å måle grad av altruisme og samarbeidsevne.

Det viste seg at jo mer altruistisk en person var, jo mer negativt reagerte hun på egoistisk spilling, og jo større var sannsynligheten for at hun benyttet seg av muligheten til å sende en sladremelding.

I det tredje forsøket fikk deltakerne lov til å sende sladremeldinger, mot at de sa fra seg en del av pengesummen de var blitt lovet for å bli med i forsøket. En majoritet av deltagerne valgte å sladre til tross for dette.

De fleste var altså villig til å betale for å få muligheten til å sladre.

I det siste forsøket ble spillerne advart om at sladring kunne forekomme. Dette førte til at mange flere spillere valgte å være generøse med sine medspilleren. Dette gjaldt selv spillerne som hadde scoret lavt på altruisme og samarbeidsevne.

Vissheten om at sladring kan finne sted kan altså få folk til å oppføre seg prososialt.

Moralen er altså at sladring både kan hjelpe folk som blir urettferdig behandlet til å føle seg bedre, samt forhindre antisosial adferd. I tillegg kan du unnskylde deg med at du bare er altruistisk hvis noen mener du sladrer for mye.

Foto © jin.thai

3 ting du bør gjøre hvis du skal overtale noen

Det er mange ting man kan gjøre for å ha større sannsynlighet for å overtale noen. Her er tre av dem.

I en undersøkelse foretatt ved Michigan Universitet analyserte man 1000 intervjuere som skulle overtale noen til å bli med i en undersøkelse. Dette var det de lærte:

1. Snakk fort
Å snakke litt fortere enn normalt (ca 3,5 ord i sekundet) har en positiv effekt. Men ikke snakk for fort. Det har motsatt effekt.

2. Ta en pause
Å ta en liten pause i talestrømmen hvert 20. sekund kan være lurt. Intervjuerne som snakket perfekt hadde en lavere sjanse for å overtale personene de snakket med.

3. Varier toneleie
Når det gjelder toneleie er det en forskjell på menn og kvinner. Menn som varierte toneleie var mindre overtalende enn de som ikke gjorde det. Hos kvinner var det motsatt. For dem var det kvinner som varierte toneleie som hadde størst suksess. For begge kjønn viste det seg at et lavt toneleie er bedre enn et høyt.

Kilde: Wired

Foto © Demi Brooke

10 måter en berøring på armen kan gi deg fordeler

En lett berøring på armen kan gi positive resultater.

Psyblog gir en liste over 10 av dem, basert på sosialpsykologiske forsøk:

1. For å få penger
Folk gir mer tips til en servitør som har tatt dem på armen (Crusco & Wetzel, 1984).

Et annet forsøk viser at folk i en telefonautomat oftere gir tilbake en glemt mynt til en person som har tatt på dem (Kleinke, 1977).

2. For å få hjelp
Personer som har blitt tatt på armen vil i større grad hjelpe til med å plukke opp ting som har blitt mistet på bakken (Gueguen, 2003).

3. For medgjørlighet
Folk som ble tatt på før de ble bedt om å signere en underskriftskampanje, signerte oftere enn de som ikke ble tatt på (Willis & Hamm, 1980).

4. For enda mer medgjørlighet
Videre viser det seg at om man berører dem to ganger, så vil enda flere skrive under (Vaidis & Halimi-Falkovicz, 2008)

5. Men ikke mellom menn
Det kan være kulturforskjeller når det gjelder berøring, spesielt mellom menn. I Polen reagerte menn dårlig når de ble berørt av en annen mann. Kvinner reagerte imidlertid positivt (Dolinski, 2010).

6. For å selge bilen
I Frankrike er det derimot helt greit med berøring mellom menn. Der berørte man armene til menn i et bruktbilmarked. Selgeren ble rangert som både vennligere og ærligere av mennene som ble berørt kontra de som ikke ble det (Erceau & Gueguen, 2007).

7. For å få en date
Menn viser mer interesse i en kvinne som har tatt dem på overarmen (kanskje ikke så overraskende) (Gueguen, 2010). Det samme gjelder også for kvinner. Kvinner som ble spurt om telefonnummeret sitt etter å ha blitt berørt var mer villig til å gi det bort enn de som ikke var blitt berørt (Gueguen, 2007).

8. For å få status
Folk som tar på andre ser ut til å ha, og forbindes også ofte med, høyere sosial status (Henley, 1973, Summerhayes & Suchner, 1978).

9. For å kommunisere
En undersøkelse ba folk om å kommunisere følelser kun ved en berøring på armen. Selv om deltagerne ikke kunne se hverandre klarte de i stor grad å kommunisere følelser som sinne, frykt, avsky, kjærlighet, takknemlighet og sympati (Hertenstein et. al. 2006).

10. For å bli flinkere i matte
En gruppe som ble massert to ganger i uken gjorde det bedre på mattetester enn en kontrollgruppe (Field, 1996).

Før du begynner å gå rundt å ta på alle og enhver, er det viktig å presisere at alle studiene baserer seg på at berøringene er passende i den sosiale situasjonen den foregår. Det er hovedsaklig snakk om en lett berøring på overarmen.

Foto © Sun Bily

Banning kan være smertestillende

Noen saftige kraftuttrykk kan gjøre deg  i bedre stand til å tåle smerte.

Banning gjør opplevelsen av smerter mindre, men bare hvis man ikke banner for mye fra før. Medical News Today skriver om en undersøkelse publisert i The Journal of Pain som viser at banning kan ha smertestillende effekt.

Undersøkelsen foregikk ved å la forsøkspersonene stikke hånda i iskaldt vann, og så ta tiden på hvor lenge de klarte å holde ut. Det viste seg at forsøkspersoner som bannet klarte å holde ut isvannet i en lengre periode enn når de ikke bannet. Dette gjaldt imidlertid bare de som ikke bannet på daglig basis.

Personer som vanligvis ikke banner holdt ut i dobbelt så lang tid når de bannet som når de uttalte nøytrale ord, mens de som bannet mye til vanlig ikke opplevde noen effekt av å banne.

Moralen er altså at man bør banne mindre, men når man først har vondt er det greit å banne litt ekstra.

Foto © ribena_wrath

Intimsoner og kulturforskjeller

Hvor langt unna du bør plassere deg fra dine kolleger avhenger av hvor de er fra.

Corol Kinsey Goman forteller i sin blog at hun spurte en rekke forretningsfolk fra forskjellige kulturer hvor langt unna de stod fra hverandre, og hvor ofte de berørte hverandre, når de pratet sammen.

Det er tydelig at det er store kulturforskjeller når det kommer til intimsoner og kroppsspråk.

I Japan står man gjerne ca. en meter fra hverandre, og man berører hverandre nesten aldri. Dette står i sterk kontrast til i Brasil hvor avstand ikke en gang er noe de tenker på. Berøring, og til og med klemming, er for dem helt vanlig.

Noe å tenke på før neste forretningsreise?

Foto © Alina Sofia

Språkkunnskap kan øke kunnskap på andre områder

En undersøkelse viser at barn får bedre romforståelse av å lære romlige begreper.

Medical News Today skriver om en undersøkelse, gjort på universitetet i Chicago, som viser at barn som får øving i bruk av begreper som sier noe om rom, også får en bedre romforståelse.

For å undersøke dette, så forskerne på videoopptak av barn mellom 14 og 46 måneder i interaksjon med foreldrene sine. De telte så bruken av ord som sier noe om størrelse og form på to-, og tredimensjonale objekter, slik som "sirkel", "firkant", "lang" og "bøyd".

Undersøkelsen viste at der hvor foreldre brukte mange slik ord, gjorde også barna det. Dette er kanskje ikke så overraskende. Mer interessant ble det når barna, da de var fire og et halvt, ble testet for romforståelse.

Forsøket viste at barn som hadde blitt eksponert for flere romlige begreper, og hadde brukt disse selv, hadde bedre romforståelse enn barn som ikke brukte slike begreper i like stor grad.

Dette er et eksempel på at språket vi bruker kan være med på å øke evner på andre områder. Man har sett et lignende fenomen tidligere. I noen folkegrupper har de et språk som ikke inneholder person-relative retningsord, slik som "venstre", "høyre", "foran" og "bak". I disse språkene er alle slike ord erstattet med ord som tilsvarer himmelretninger. Folk som prater slike språk vil kunne si: "Du har en maur på din sør-vestlige fot". Undersøkelser viser at mennesker med disse språkene også har en høyt utviklet retningssans.

Hvis det er slik at språket kan gjøre deg bedre på andre områder, så kan dette åpne for nye læringsmetoder. Ved å første lære deg faguttrykkene i et gitt felt vil du kanskje, i større grad, fokusere på de riktige tingene når du skal tilegne deg ny praktisk kunnskap?

Foto © à¤µà¤‚पायर

Du lyver mer når du er online

Vi har en tendens til å lyve mer når vi kommuniserer elektronisk.

The Huffington Post skriver om en undersøkelse som viser at når folk kommuniserer elektronisk så lyver de mer enn når de snakker sammen i virkeligheten.

College-studenter som ikke kjente hverandre fra før ble bedt om å kommunisere på mail, via lynmelding og ansikt til ansikt. Det viste seg at det ble løyet mest på mail, etterfulgt av lynmeldinger og til slutt kommunikasjon ansikt til ansikt.

Kanskje er det fordi det er mye enklere å slippe unna med en skriftlig løgn? Du behøver i hvert fall ikke å bekymre deg like mye for at løgnen skal bli avslørt på grunn av kroppsspråket ditt.

Hvor ofte lyver du på nett?

Foto © Anonymous9000

Engasjement gir deg mer spennende samtaler

Ditt engasjement når du snakker med fremmede mennesker gjør at du har det morsommere i samtalen.

PsyBlog skriver om en undersøkelse som viser at folk liker bedre å snakke med en fremmed, enn noen de kjenner godt.

Personer i langvarige forhold ble spurt om hvor hyggelig de trodde de ville ha det i en samtale med partneren sin, kontra en samtale med en ukjent person av det motsatte kjønn. Undersøkelsen viste at folk flest synes det var mindre spennende å snakke med partneren sin enn de hadde trodd, og at de synes det var hyggeligere enn forventet å snakke med en ukjent person.

Forskerne fant ut at dette var fordi vi har en tendens til å gjøre en større innsats når vi snakker med fremmede. I slike samtaler fokuserer vi på å underholde og å vise oss fra vår beste side, noe vi gjør i mindre grad med folk vi kjenner. Dette gjør at vi synes samtaler med fremmede er mer interessante og underholdende. I et oppfølgingsforsøk ble testpersonene bedt om å gjøre den samme innsatsen i samtaler med sine partnere. Resultatet ble at deres lystfølelse etter samtalen økte betraktelig.

Din egen innsats påvirker altså i stor grad hvor spennende du synes samtalen er. Kanskje dette er noe å tenke på når du havner i prat med en person du synes er kjedelig?

Foto © Bruce

Hva sier kroppen?

Kroppsposisjonen din kan være med på å avgjøre hvilke beslutninger du tar.

Det er ikke alltid man er klar over hvilke faktorer som spiller inn når man tar en beslutning. Til og med din egen kroppsposisjon kan være en medvirkende faktor, melder Medical News Today.

En undersøkelse som ba folk estimere kvantitative fakta, som høyden på Eiffeltårnet eller hvor mange prosent alkohol det er i Whiskey, viste at folk som lente seg mot venstre hadde en tendens til å underestimere. Dette gjaldt selv om de lente seg i så liten grad at det var usynlig for det blotte øye. De forklarte dette med at folk, når de skal forestille seg en nummerrekke, forestiller seg lave tall mot venstre og høye tall mot høyre. Ved å lene seg mot venstre skyver man også det mentale bildet mot de lavere tallene.

Man kan tenke seg at noe tilsvarende stemmer på andre områder. Kan det for eksempel være slik at hvis man har en åpen kroppsholdning så vil man også bli mer åpen for nye ideer? Kan man eventuelt bruke speilingsteknikker for å gjøre de man snakker med mer medgjørlige?

Foto © Thierry Ehrmann

Mer medgjørlig på full mage

Du har lettere for å bli overtalt hvis det skjer i forbindelse med et måltid.

Folk er lettere å overtale hvis man samtidig serverer dem mat, forteller Neurosciencemarketing.com. Dette skyldes det som blir kalt assosiasjons prinsippet, som forteller at mennesker har en tendens til å blande sammen forskjellige stimuli og tanker. En undersøkelse har blant annet vist at hvis man plasserer en pen dame i en bilreklame, så fører dette til at mennene som ser reklamen mener bilen er raskere, bedre designet og mer appellerende.

På samme måte som en pen dame gjør at man kan tillegge en bil positive egenskaper, så kan en full mage gjøre deg fornøyd med forslagene du får servert sammen med maten. Den positive opplevelsen av å være mett gjør at du også er positiv til det du hører.

Det er dermed ikke uten grunn at gode selgere ofte tar med sine kunder på lunsj.

foto © Sherman Geronimo-Tan

Ikke gi komplimenter som kan misforstås!

Forskning viser at komplimenter, tatt ut av sammenheng, kan ha en helt annen effekt enn forventet.

I samtale ligger mange av våre meninger bakenfor ordene vi bruker. Et velkjent eksempel fra lærebøkene er om en professor som blir bedt om å skrive en anbefaling for en student. I brevet skriver professoren om studenten at «han har vakker håndskrift og kler seg pent». Det er tydelig at det er det professoren ikke skriver som er det viktigste. At han unnlater å si noe om studentens akademiske prestasjoner sier oss noe om hvilke mening som ligger bak hans utsagn.

Psychologytoday.com viser til nye undersøkelser som bekrefter at kommunikasjon fungerer slik. I undersøkelsen så man at hvis folk gav komplimenter som ikke var relevante for samtalen så ble komplimentene ikke oppfattet som positive. De kunne vekke mistanke om at det egentlig var noe annet taleren ville formidle, på lik linje som i eksempelet over.

Det er med andre ord viktig å tenke på konteksten i det du vil komplimentere en person. I hvert fall hvis du vil være sikker på at komplimenten vil bli tatt godt i mot.

foto © Michael Jastremski for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike

Sannheten er konkret

Jo mer konkret du er, jo sannere virker det du sier for mottaker.

Konkret tale virker mer sannferdig, skriver Psyblog. Ord kan være mer eller mindre abstrakte. For eksempel er ordene «telle» og «skrive» utvetydige og enkle, mens «hjelpe» og «fornærme» ikke har en like klar betydning.  En undersøkelse ble gjort hvor folk rangerte setninger som var mer eller mindre konkrete. Forsøkspersonene rangerte setninger med konkrete ord som sannere enn tilsvarende setninger med mer abstrakte ord.

Jo mer konkrete ord du bruker i din tale, jo sannere vil ditt budskap virke for mottakeren.

Foto © Jintae Kim