Gode nyheter til de som snakker med seg selv!

Forskning viser at det kan være lurt å snakke med seg selv.

Science daily skriver om en undersøkelse foretatt av psykologer Gary Lupian og Daniel Swingley, som viser at det å snakke med seg selv kan være nyttig. Lupian og Swingley var inspirert av det at folk som leter etter ting ofte mumler navnet på tingen til seg selv: "Hvor var det nå jeg la nøklene?".

Forsøkspersonene ble bedt om å lete etter diverse objekter og, i noen av tilfellene, si navnet på det de lette etter til seg selv.

Resultatene viste at når forsøkspersonene uttalte navnet på det de lette etter mens letingen pågikk, så fant de gjenstanden fortere.

Jeg snakker til meg selv i mange andre tilfeller enn når jeg leter etter ting, og føler det kan være nyttig i mange sammenhenger. Spesielt føler jeg det er nyttig når jeg skal analysere komplekse problemstillinger.

Når snakker du med deg selv?

Foto © Katie Tegtmeyer

Kvinner bruker oftere personlig pronomen

Kvinner sier "jeg" oftere enn menn gjør.

Jeg har nettopp lest boka The Secret Life of Pronouns av James W. Pennebaker. Boka tar for seg hvordan små funksjonsord kan si mye om personen som ytrer dem. Pennebaker har analysert tusenvis av tekster, fra transkriberte taler til Twitter-innlegg. Basert på dette har han kunnet avsløre hvordan bruk av småord som pronomener, artikler, preposisjoner, osv kan fortelle noe om personen som bruker dem. En av mange interessante fenomener som blir beskrevet i boka er kjønnsforskjeller i bruk av personlig pronomen, eller "jeg".

Pennebaker fant ut at kvinner bruker det personlige pronomenet ca 12% mer enn menn.

12% er ganske lite. Det tilsvarer ca 1-2 flere "jeg" i minuttet (avhengig av hvor fort man snakker), og i en samtale vil ikke dette være noe du registrerer. Det er allikevel en statistisk signifikant forskjell, og sier kanskje noe om forskjell i tankesett mellom menn og kvinner. Pennebaker peker på forsøk som viser at kvinner, som gruppe, viser seg å være mer selvbevisste og mer selvfokuserte enn menn. Bruken av det personlige pronomenet peker på dette.

Bruk av pronomen viser hva taleren fokuserer på. En person som sier "jeg" ofte, avslører at hun har fokus på seg selv.

Dette er bare en av mange forskjeller mellom menn og kvinners språkbruk. For mer informasjon anbefaler jeg Pennebakers bok på det sterkeste. Det er også mulig jeg vil skrive mer om denne boken i et senere bloginnlegg.


Foto © KittyKaht

Sladring er bra for deg

Sladring blir av de fleste oppfattet som negativt, men i visse tilfeller har sladring positive effekter. 

CBSNews skriver om en ny undersøkelse som fokuserte på "prososial" sladring. Med dette begrepet mener man sladring som har som funksjon å advare andre om uærlige og upålitelige personer.

Forsøket bestod av fire forskjellige eksperimenter som alle inneholdt en mulighet for å sladre. I det første eksperimentet lot man forskjellige personer spille et spill som gikk ut på å dele poeng. Når noen av forsøkspersonene ikke fulgte reglene, men konsentrerte seg om å samle poeng til seg selv, førte dette naturlig nok til misnøye hos medspillerne. I de fleste tilfeller benyttet medspillerne seg av muligheten til å sende en "sladremelding" for å advare nye spillere.

Denne sladringen reduserte følelsen av frustrasjon, og fikk forsøkspersonene til å føle seg bedre.

I det neste forsøket gjorde man det samme, men ga først deltakerne et spørreskjema som var ment å måle grad av altruisme og samarbeidsevne.

Det viste seg at jo mer altruistisk en person var, jo mer negativt reagerte hun på egoistisk spilling, og jo større var sannsynligheten for at hun benyttet seg av muligheten til å sende en sladremelding.

I det tredje forsøket fikk deltakerne lov til å sende sladremeldinger, mot at de sa fra seg en del av pengesummen de var blitt lovet for å bli med i forsøket. En majoritet av deltagerne valgte å sladre til tross for dette.

De fleste var altså villig til å betale for å få muligheten til å sladre.

I det siste forsøket ble spillerne advart om at sladring kunne forekomme. Dette førte til at mange flere spillere valgte å være generøse med sine medspilleren. Dette gjaldt selv spillerne som hadde scoret lavt på altruisme og samarbeidsevne.

Vissheten om at sladring kan finne sted kan altså få folk til å oppføre seg prososialt.

Moralen er altså at sladring både kan hjelpe folk som blir urettferdig behandlet til å føle seg bedre, samt forhindre antisosial adferd. I tillegg kan du unnskylde deg med at du bare er altruistisk hvis noen mener du sladrer for mye.

Foto © jin.thai

3 ting du bør gjøre hvis du skal overtale noen

Det er mange ting man kan gjøre for å ha større sannsynlighet for å overtale noen. Her er tre av dem.

I en undersøkelse foretatt ved Michigan Universitet analyserte man 1000 intervjuere som skulle overtale noen til å bli med i en undersøkelse. Dette var det de lærte:

1. Snakk fort
Å snakke litt fortere enn normalt (ca 3,5 ord i sekundet) har en positiv effekt. Men ikke snakk for fort. Det har motsatt effekt.

2. Ta en pause
Å ta en liten pause i talestrømmen hvert 20. sekund kan være lurt. Intervjuerne som snakket perfekt hadde en lavere sjanse for å overtale personene de snakket med.

3. Varier toneleie
Når det gjelder toneleie er det en forskjell på menn og kvinner. Menn som varierte toneleie var mindre overtalende enn de som ikke gjorde det. Hos kvinner var det motsatt. For dem var det kvinner som varierte toneleie som hadde størst suksess. For begge kjønn viste det seg at et lavt toneleie er bedre enn et høyt.

Kilde: Wired

Foto © Demi Brooke

Språkkunnskap kan øke kunnskap på andre områder

En undersøkelse viser at barn får bedre romforståelse av å lære romlige begreper.

Medical News Today skriver om en undersøkelse, gjort på universitetet i Chicago, som viser at barn som får øving i bruk av begreper som sier noe om rom, også får en bedre romforståelse.

For å undersøke dette, så forskerne på videoopptak av barn mellom 14 og 46 måneder i interaksjon med foreldrene sine. De telte så bruken av ord som sier noe om størrelse og form på to-, og tredimensjonale objekter, slik som "sirkel", "firkant", "lang" og "bøyd".

Undersøkelsen viste at der hvor foreldre brukte mange slik ord, gjorde også barna det. Dette er kanskje ikke så overraskende. Mer interessant ble det når barna, da de var fire og et halvt, ble testet for romforståelse.

Forsøket viste at barn som hadde blitt eksponert for flere romlige begreper, og hadde brukt disse selv, hadde bedre romforståelse enn barn som ikke brukte slike begreper i like stor grad.

Dette er et eksempel på at språket vi bruker kan være med på å øke evner på andre områder. Man har sett et lignende fenomen tidligere. I noen folkegrupper har de et språk som ikke inneholder person-relative retningsord, slik som "venstre", "høyre", "foran" og "bak". I disse språkene er alle slike ord erstattet med ord som tilsvarer himmelretninger. Folk som prater slike språk vil kunne si: "Du har en maur på din sør-vestlige fot". Undersøkelser viser at mennesker med disse språkene også har en høyt utviklet retningssans.

Hvis det er slik at språket kan gjøre deg bedre på andre områder, så kan dette åpne for nye læringsmetoder. Ved å første lære deg faguttrykkene i et gitt felt vil du kanskje, i større grad, fokusere på de riktige tingene når du skal tilegne deg ny praktisk kunnskap?

Foto © à¤µà¤‚पायर

Engasjement gir deg mer spennende samtaler

Ditt engasjement når du snakker med fremmede mennesker gjør at du har det morsommere i samtalen.

PsyBlog skriver om en undersøkelse som viser at folk liker bedre å snakke med en fremmed, enn noen de kjenner godt.

Personer i langvarige forhold ble spurt om hvor hyggelig de trodde de ville ha det i en samtale med partneren sin, kontra en samtale med en ukjent person av det motsatte kjønn. Undersøkelsen viste at folk flest synes det var mindre spennende å snakke med partneren sin enn de hadde trodd, og at de synes det var hyggeligere enn forventet å snakke med en ukjent person.

Forskerne fant ut at dette var fordi vi har en tendens til å gjøre en større innsats når vi snakker med fremmede. I slike samtaler fokuserer vi på å underholde og å vise oss fra vår beste side, noe vi gjør i mindre grad med folk vi kjenner. Dette gjør at vi synes samtaler med fremmede er mer interessante og underholdende. I et oppfølgingsforsøk ble testpersonene bedt om å gjøre den samme innsatsen i samtaler med sine partnere. Resultatet ble at deres lystfølelse etter samtalen økte betraktelig.

Din egen innsats påvirker altså i stor grad hvor spennende du synes samtalen er. Kanskje dette er noe å tenke på når du havner i prat med en person du synes er kjedelig?

Foto © Bruce