Gode nyheter til de som snakker med seg selv!

Forskning viser at det kan være lurt å snakke med seg selv.

Science daily skriver om en undersøkelse foretatt av psykologer Gary Lupian og Daniel Swingley, som viser at det å snakke med seg selv kan være nyttig. Lupian og Swingley var inspirert av det at folk som leter etter ting ofte mumler navnet på tingen til seg selv: "Hvor var det nå jeg la nøklene?".

Forsøkspersonene ble bedt om å lete etter diverse objekter og, i noen av tilfellene, si navnet på det de lette etter til seg selv.

Resultatene viste at når forsøkspersonene uttalte navnet på det de lette etter mens letingen pågikk, så fant de gjenstanden fortere.

Jeg snakker til meg selv i mange andre tilfeller enn når jeg leter etter ting, og føler det kan være nyttig i mange sammenhenger. Spesielt føler jeg det er nyttig når jeg skal analysere komplekse problemstillinger.

Når snakker du med deg selv?

Foto © Katie Tegtmeyer

Nikk for bedre kommunikasjon!

Nikking er en enkel måte å lede samtalen i den retning du ønsker.

Det er mange måter kroppsspråket ditt kan påvirke en samtale. Til og med en så enkel bevegelse som nikking med hodet kan ha stor innvirkning på dialogen.

Interpersonal Communication Blog tar for seg studier gjort av Allan og Barbara Pease om hvordan nikking kan påvirke en samtale.

Hastighet avgjør betydning
Forsøk viser at ved å nikke sakte tre ganger på rad med jevne mellomrom, får du folk til å snakke tre til fire ganger så mye som normalt.

Slike sakte nikk viser at du er interessert i å høre hva samtalepartneren har å si, og oppfordrer henne derfor til å fortelle mer. Det kan derfor være nyttig å følge opp viktige poenger med slike nikk.

Ved å nikke raskere, kan du imidlertid skape en annen effekt: Raskere nikking er en måte å avbryte talestrømmen uten å bruke ord. Korte nikk kan dermed brukes som en metode for å få tilbake kontrollen på samtalen og avslutte den.

Nikking for å skape enighet
Nikking er også noe som har lett for å spre seg til den du snakker med. Pease og Pease hevder derfor at nikking er en god måte å skape en felles tone med den du snakker med.

I tillegg deler de et tips for hvordan du kan bruke nikking som en overtalelsesmetode: Avslutt en setning med "er du ikke enig?" sammen med masse nikking. Dette kan i mange tilfeller gjøre at hun selv begynner å nikke, som igjen kan gjøre det enklere for henne å bli enig med deg.

Det er med andre ord mange gode grunner til å begynne å bruke hodet.



Foto © Purplbutrfly

Slik tenker du mer rasjonelt

Hvis du vil tenke mest mulig rasjonelt kan du prøve å tenke på et annet språk.

Wired skriver om en undersøkelse som tilsynelatende viser at folk tar mer rasjonelle beslutninger når de tenker på et annet språk.

Tidligere forsøk har nemlig vist at folks valg avhenger av måten valget blir fremstilt på. Dette er kjent som the framing effect. Gir man folk et hypotetisk valg mellom å redde 200 av 600 liv, eller ta en sjanse som innebærer at de enten reddet alle 600 eller ingen av dem, så velger de fleste å redde 200. Om man derimot forandrer spørsmålsstillingen til å fokusere på tapet av 400 liv i det første valget, så velger de fleste å ta sjansen på 600 eller ingen.

Vi har med andre ord en tendens til å ta høyere risiko når vi vurderer mulige tap fremfor når vi vurderer mulige gevinster.

Psykologer ved universitetet i Chicago spurte seg selv om man ville gjøre samme valg når man tenker på et annet språk som når man tenker på morsmålet. De tok utgangspunkt i forsøkene som er gjort på framing effect, og stillte samme type spørsmål til studenter som hadde japansk som andrespråk. Første delen av forsøket, som foregikk på engelsk, viste det samme som tidligere: studenter påvirkes av måten spørsmålet stilles på.

Når studentene derimot ble presentert med den samme problemstillingen på japansk, viste det seg at de valgte det samme, enten man formet spørsmålet på den ene eller andre måten. Ved å tenke på japansk unngikk de å svare på "magefølelse", slik de gjorde når de ble spurt på sitt eget morsmål.

Forskerne mente dette viser at ved å tenke på et annet språk skaper man en slags emosjonell distanse til problemstillingen, noe som gjør det enklere å vurdere det helt rasjonelt.


Foto © kelsey_lovefusionphoto

Et enkelt navn gjør deg bedre likt

Jo enklere det er å uttale navnet ditt, jo bedre likt blir du.

Forskere fra universiteter i New York og Melbourne analyserte hvordan en persons navn kan påvirke hvordan vi tenker om henne.

De oppdaget at personer med navn som var enkle å uttale tilsynelatende ble bedre likt.

Blant annet fant de ut at folk med navn som er enkle å uttale har større sannsynlighet for å få jobb i politikk og har større sannsynlighet for å bli forfremmet. Politikere har også større sannsynlighet for å vinne en valgkamp hvis de har enklere navn enn motkandidaten.

Det er naturlig å tenke seg at denne effekten også viser seg i andre felt enn de som ble undersøkt. Det kan med andre ord være en fordel å ha et navn det er enkelt å uttale. Hvis du ikke har det, kan du jo alltids få deg et enkelt kallenavn?

Kilde: TorontoNews.net 
Foto © EvelynGiggles

Slik blir du flinkere til å overtale

Fem enkle metoder kan gjøre deg mer overbevisende.

Jeg har nettopp lest boka Flipnosis av Kevin Dutton. Han er en psykolog som har forsket på hvordan overtalelse fungerer. I boka ser han på alt fra svindlere til politikere, og trekker ut essensen av det han mener er effektive overtalelsesmetoder.

Han oppsummerer dette i fem egenskaper: simplicity, perceived self-interest, incongruity, confidence og empathy. Disse danner akronymet SPICE.

Simplicity (enkelhet) - Det du sier må være kort og konsist. Dette kjenner du antagelig igjen fra reklamebransjen. Ikke bare gjør dette beskjeden enklere å prosessere, men det gjør at mottakeren tenker den er sann. For ekstra effekt kan du passe på at ordene du bruker er konkrete, slik jeg har skrevet om her.

Perceived self-interest (antatt egeninteresse) - For å få noen til å gjøre noe må de tenke at det er i deres interesse å gjøre det. Det behøver ikke å bety at det faktisk er det.

Incongruity (uoverensstemmelse) - Det viser seg at om du sier noe som er litt overraskende, og ikke forventet, så har du en større mulighet for å klare å overtale noen. Si for eksempel at noe koster 40.000 øre i stedet for 40 kr. Dette er jo også et velkjent grep i reklamebransjen.

Confidence (selvsikkerhet) - Jo mer selvsikker du virker, jo større er sjansen for at andre tenker du har rett.

Empathy (empati) - Få folk til å stole på deg. Hvis du blir ansett som en bra person vil de ha lettere for å si ja til en forespørsel.


Foto © Davide Mana

Du er dårlig til å avsløre løgn

Vi er generelt dårlige til å avsløre løgn. Det er dessverre ikke så mye vi kan gjøre for å bli bedre.

Stadig hører man om måter man kan avsløre løgnere på. Det er ofte knyttet til kroppsspråk, som f.eks at man blunker mindre når man lyver.

Problemet er at det ikke finnes tegn som utvetydig avslører løgnere.

Det er visse tegn som kan tyde på at en personer ikke er helt ærlige. Disse tegnene er folk stort sett klar over. PsyBlog lister opp fire slike indikasjoner på at noen lyver:

1. Vaghet - Jo vagere noen er i sitt svar, jo mer sannsynlig er det at de lyver
2. Likegyldighet - Kan vise at personen prøver å spille avslappet
3. Tenker hardt - Det er vanskelig å lyve, så å tenke hardt kan være tegn på en som lyver
4. Manglende samarbeidsvilje - Dette kan også være et tegn på at noen har noe å skjule

Alle disse tegnene er jo ganske åpenbare, og det er kanskje derfor folk faktisk er flinke til å se etter disse når de skal avsløre løgn.

Til tross for dette viser det seg at vi, generelt sett, er ekstremt dårlig til å avsløre løgn.

En meta-analyse av 206 forsøk på løgnavsløring viser at bare 54% av løgnene ble avslørt. Ren gjetting vil gi 50%, så forsøket viser med andre ord at vi er dårlige løgndetektorer (Bond & DePaulo, 2006). 

Selv om vi altså er flinke til å følge med på riktige signaler når vi prøver å avsløre løgn, så er vi dårlige til å faktisk avsløre løgn. Grunnen er at alle slike signaler er veldig tvetydige. En som er likegyldig kan jo faktisk bare være likegyldig, og en som tenker hardt kan jo gjøre dette fordi hun er opptatt av å være så presis som mulig.

Hva kan man gjøre? PsyBlog sier det beste man kan gjøre er å stole på instinktene sine.

Studier viser at folk faktisk er bedre til å avsløre løgn når de bare går etter intuisjon, kontra når de prøve å følge med på spesifikke tegn.

Foto © Mikel Iturbe Urretxa

Hvordan du kan like noen bare ved å si et ord

Hva du sier kan påvirke hvordan du tenker om andre mennesker.

En gruppe mennesker ble vist bilder av personer som tidligere hadde blitt vurdert til å se hverken sympatiske eller usympatiske ut. Forsøkspersonene ble instruert til å si enten "sympatisk"(eng: "likable") eller "usympatisk"(eng: "unlikable") mens de betraktet et gitt bilde. Når de senere ble vist bildene, kom det frem at de likte personene på bildene 17% oftere hvis de tidligere hadde sagt "sympatisk" fremfor "usympatisk".

Metoden som ble brukt gjør at deltagerne ikke hadde noe bevisst minne av hvilke bilder som fikk merkelappen "sympatisk". Resultatet har altså ikke noe med at forsøkspersonene husket hvem de tidligere hadde kalt sympatiske eller usympatiske.

Det er med andre ord slik at om du sier du liker noen, så kan det hende du begynner du å gjøre det.

Kilde: Scientific American Mind, March/April 2012
Foto © *_Abhi_*

Vær positiv på Facebook!

Folk liker deg bedre hvis du skriver positive statusoppdateringer på Facebook.

En undersøkelse publisert av Amanda Forest og Joanne Wood i Psychological Science, tok for seg bruk av Facebook blant personer med lav selvtillit. Det viste seg, kanskje ikke overraskende, at personer med lav selvtillit så på Facebook som et trygt sted å ha kontakt med andre mennesker. Det at man ikke møtes ansikt-til-ansikt minker sannsynligheten for ubehagelige sosiale situasjoner, og reduserer derfor angsten forbundet med dette.

I samme undersøkelse tok man også for seg hvordan folk reagerer på henholdsvis positive og negative statusoppdateringer.

Det viste seg at personer som skriver positive ting i statusfeltet sitt blir bedre likt enn de som skriver negative ting. 

En oppdatering av typen "[Navn] er heldig som har så bra venner, og gleder seg til i morgen" gjør deg bedre likt, enn om du skriver "[Navn] er irritert fordi telefonen hennes ble stjålet".

En av ulempene med Facebook kontra ansikt-til-ansikt er nettopp det at du ikke får sett den andres reaksjon på det du skriver. Når man i det virkelige liv kan føle på når den andre er lei av negativiteten din, har man ikke denne muligheten på nett.

Med andre ord kan det være greit å tenke seg om en gang eller to før du gir en inngående beskrivelse av hvor sinna du er på toget som var forsinket og som gjorde at du ikke rakk jobben.


Kilde: DiscoveryNews og The Age
Foto © Johannes Fuchs

Sladring er bra for deg

Sladring blir av de fleste oppfattet som negativt, men i visse tilfeller har sladring positive effekter. 

CBSNews skriver om en ny undersøkelse som fokuserte på "prososial" sladring. Med dette begrepet mener man sladring som har som funksjon å advare andre om uærlige og upålitelige personer.

Forsøket bestod av fire forskjellige eksperimenter som alle inneholdt en mulighet for å sladre. I det første eksperimentet lot man forskjellige personer spille et spill som gikk ut på å dele poeng. Når noen av forsøkspersonene ikke fulgte reglene, men konsentrerte seg om å samle poeng til seg selv, førte dette naturlig nok til misnøye hos medspillerne. I de fleste tilfeller benyttet medspillerne seg av muligheten til å sende en "sladremelding" for å advare nye spillere.

Denne sladringen reduserte følelsen av frustrasjon, og fikk forsøkspersonene til å føle seg bedre.

I det neste forsøket gjorde man det samme, men ga først deltakerne et spørreskjema som var ment å måle grad av altruisme og samarbeidsevne.

Det viste seg at jo mer altruistisk en person var, jo mer negativt reagerte hun på egoistisk spilling, og jo større var sannsynligheten for at hun benyttet seg av muligheten til å sende en sladremelding.

I det tredje forsøket fikk deltakerne lov til å sende sladremeldinger, mot at de sa fra seg en del av pengesummen de var blitt lovet for å bli med i forsøket. En majoritet av deltagerne valgte å sladre til tross for dette.

De fleste var altså villig til å betale for å få muligheten til å sladre.

I det siste forsøket ble spillerne advart om at sladring kunne forekomme. Dette førte til at mange flere spillere valgte å være generøse med sine medspilleren. Dette gjaldt selv spillerne som hadde scoret lavt på altruisme og samarbeidsevne.

Vissheten om at sladring kan finne sted kan altså få folk til å oppføre seg prososialt.

Moralen er altså at sladring både kan hjelpe folk som blir urettferdig behandlet til å føle seg bedre, samt forhindre antisosial adferd. I tillegg kan du unnskylde deg med at du bare er altruistisk hvis noen mener du sladrer for mye.

Foto © jin.thai

10 måter en berøring på armen kan gi deg fordeler

En lett berøring på armen kan gi positive resultater.

Psyblog gir en liste over 10 av dem, basert på sosialpsykologiske forsøk:

1. For å få penger
Folk gir mer tips til en servitør som har tatt dem på armen (Crusco & Wetzel, 1984).

Et annet forsøk viser at folk i en telefonautomat oftere gir tilbake en glemt mynt til en person som har tatt på dem (Kleinke, 1977).

2. For å få hjelp
Personer som har blitt tatt på armen vil i større grad hjelpe til med å plukke opp ting som har blitt mistet på bakken (Gueguen, 2003).

3. For medgjørlighet
Folk som ble tatt på før de ble bedt om å signere en underskriftskampanje, signerte oftere enn de som ikke ble tatt på (Willis & Hamm, 1980).

4. For enda mer medgjørlighet
Videre viser det seg at om man berører dem to ganger, så vil enda flere skrive under (Vaidis & Halimi-Falkovicz, 2008)

5. Men ikke mellom menn
Det kan være kulturforskjeller når det gjelder berøring, spesielt mellom menn. I Polen reagerte menn dårlig når de ble berørt av en annen mann. Kvinner reagerte imidlertid positivt (Dolinski, 2010).

6. For å selge bilen
I Frankrike er det derimot helt greit med berøring mellom menn. Der berørte man armene til menn i et bruktbilmarked. Selgeren ble rangert som både vennligere og ærligere av mennene som ble berørt kontra de som ikke ble det (Erceau & Gueguen, 2007).

7. For å få en date
Menn viser mer interesse i en kvinne som har tatt dem på overarmen (kanskje ikke så overraskende) (Gueguen, 2010). Det samme gjelder også for kvinner. Kvinner som ble spurt om telefonnummeret sitt etter å ha blitt berørt var mer villig til å gi det bort enn de som ikke var blitt berørt (Gueguen, 2007).

8. For å få status
Folk som tar på andre ser ut til å ha, og forbindes også ofte med, høyere sosial status (Henley, 1973, Summerhayes & Suchner, 1978).

9. For å kommunisere
En undersøkelse ba folk om å kommunisere følelser kun ved en berøring på armen. Selv om deltagerne ikke kunne se hverandre klarte de i stor grad å kommunisere følelser som sinne, frykt, avsky, kjærlighet, takknemlighet og sympati (Hertenstein et. al. 2006).

10. For å bli flinkere i matte
En gruppe som ble massert to ganger i uken gjorde det bedre på mattetester enn en kontrollgruppe (Field, 1996).

Før du begynner å gå rundt å ta på alle og enhver, er det viktig å presisere at alle studiene baserer seg på at berøringene er passende i den sosiale situasjonen den foregår. Det er hovedsaklig snakk om en lett berøring på overarmen.

Foto © Sun Bily

Språkkunnskap kan øke kunnskap på andre områder

En undersøkelse viser at barn får bedre romforståelse av å lære romlige begreper.

Medical News Today skriver om en undersøkelse, gjort på universitetet i Chicago, som viser at barn som får øving i bruk av begreper som sier noe om rom, også får en bedre romforståelse.

For å undersøke dette, så forskerne på videoopptak av barn mellom 14 og 46 måneder i interaksjon med foreldrene sine. De telte så bruken av ord som sier noe om størrelse og form på to-, og tredimensjonale objekter, slik som "sirkel", "firkant", "lang" og "bøyd".

Undersøkelsen viste at der hvor foreldre brukte mange slik ord, gjorde også barna det. Dette er kanskje ikke så overraskende. Mer interessant ble det når barna, da de var fire og et halvt, ble testet for romforståelse.

Forsøket viste at barn som hadde blitt eksponert for flere romlige begreper, og hadde brukt disse selv, hadde bedre romforståelse enn barn som ikke brukte slike begreper i like stor grad.

Dette er et eksempel på at språket vi bruker kan være med på å øke evner på andre områder. Man har sett et lignende fenomen tidligere. I noen folkegrupper har de et språk som ikke inneholder person-relative retningsord, slik som "venstre", "høyre", "foran" og "bak". I disse språkene er alle slike ord erstattet med ord som tilsvarer himmelretninger. Folk som prater slike språk vil kunne si: "Du har en maur på din sør-vestlige fot". Undersøkelser viser at mennesker med disse språkene også har en høyt utviklet retningssans.

Hvis det er slik at språket kan gjøre deg bedre på andre områder, så kan dette åpne for nye læringsmetoder. Ved å første lære deg faguttrykkene i et gitt felt vil du kanskje, i større grad, fokusere på de riktige tingene når du skal tilegne deg ny praktisk kunnskap?

Foto © à¤µà¤‚पायर

Anders B. Breiviks diagnose - en språkdebatt?

Det har vært mye debatt rundt diagnostiseringen av Anders Behring Breivik. Det ser ut til at denne debatten i stor grad handler om hvilke ord vi skal bruke om Breivik og handlingene hans.

I etterkant av Breiviks diagnose har det vært mange reaksjoner. Veldig mange mener diagnostiseringen av Breivik må være feil, og at han umulig kan være sinnssyk. Det interessante er at det ser ut til at debatten i stor grad er en språkdebatt.

Uenigheten er ikke så mye om hva Breivik har gjort, eller hvorfor han gjorde det, men hvilken merkelapp vi skal sette på disse handlingene og tankene bak dem.

I utgangspunktet kunne man tenke seg at debatten handlet om hva som var skjedd og på hvilket grunnlagg Breivik hadde handlet. Dette stemmer imidlertid ikke, fordi begge sider ser ut til å være enige i Breiviks grunner til handling. Psykiaterne kaller disse grunnene for vrangforestillinger, mens motstanderne av diagnosen kaller det ideologiske/politiske ideer. Innholdet er imidlertid det samme: Breivik mente at det er overhengende fare for at muslimer vil overta Norge, og den eneste måten å forhindre dette på var å angripe ungdom på Utøya. Han har også en del andre merkverdige ideer, som at han skal bli regent og starte et eget avlsprogram på nordmenn.

Det ser ikke ut til å være noen som er uenig i at det er disse tankene som har vært grunnlaget for Breiviks handlinger.

En annen antagelse kan være at debatten har noe med konsekvensene av diagnostiseringen å gjøre. Heller ikke dette ser ut til å være tilfellet. Breivik kommer, uavhengig av hva vi kaller ham, til å være innesperret i lang tid. Sannsynligheten for at han blir erklært frisk med det første er forsvinnende liten. Det er en mulighet for at han, på et eller annet tidspunkt, vil bli erklært frisk og sluppet fri, men det samme vil være tilfelle ved en fengselsstraff, som maksimalt vil kunne vare i 21 år.

Vi sitter igjen med det rent språklige; Hva skal vi kalle Breivik og det han gjorde? Dette aspektet blir tydeliggjort i noen innlegg hvor det blir spurt: "ville vi kalt Hitler sinnssykt?" Hvis debatten ikke handler om annet enn hvilke ord vi bruker, hvorfor er det da så mange sterke meninger rundt dette?

Det burde vel ikke spille noen rolle hva vi kaller Breivik og hans handlinger, så lenge han får den straffen vi mener han bør få?

Kanskje handler det ikke så mye om hva ordene skal si noe om, men om hvordan ordene endrer perspektivet vårt på Breiviks handlinger. Å kalle Breivik paranoid schizofren forandrer ikke hva som har skjedd, men setter tingene i et annet lys. Det samme skjer når man setter lydspor på en film. Mange har vel sett hva som skjer når man setter morsom musikk på en skummel film? Alt skjer på samme måte som før, men filmen er ikke lenger skummel. Filmen er den samme, men våre følelser har endret seg.

Å kalle Breivik sinnssyk setter alle hans tanker og handlinger i et annet lys. Det gir oss et annet perspektiv, andre følelser. Jeg tror det er nettopp dette som har skapt motstand.

En del mennesker er ukomfortable med perspektivendringen som skjer når vi kaller Breivik sinnssyk. De liker ikke følelsesendringene dette skaper. De vil ikke at vi skal sette morsom musikk på en skummel film.

 Foto © Sebi Covaci & Fr. Dougal McGuire

Hvordan gi konstruktiv kritikk uten å såre

Selv velmenende og konstruktiv kritikk kan oppfattes som sårende, men det finnes konkrete metoder for å unngå dette.

Kritikk har ofte en tendens til å få oss til å føle oss dårligere. Uansett hvor konstruktiv kritikken er ment, er det ofte uunngåelig å ikke samtidig føle seg såret. Det kan derfor være greit å vite om noen metoder som gjør at kritikken ikke treffer like hardt. Psychologytoday.com gir tre gode råd til hvordan du kan gi konstruktiv kritikk på en måte som gjør at den ikke oppfattes som et angrep.

Fokus på fremtiden
I stedet for å kritisere hva som har blitt gjort, så kan du fokusere på hvordan du vil ha det i fremtiden. I stedet for å si "du leverte rapporten for sent igjen", så er det bedre med: "neste gang er det fint om du leverer rapporten i tide".

Sandwichmetoden
Pakk inn kritikken mellom to positive kommentarer: "Presentasjonen du har jobbet med er veldig bra. Den er litt uklar i innledningen, men jeg er sikker på at du vil kunne rette på dette". Dette ufarliggjør kritikken, slik at den ikke føles like mye som et direkte angrep.

Jeg-utsagn
I stedet for å fokusere på den andre, kan du flytte fokuset over på hvilke behov du selv har. I stedet for å si "Du er så forferdelig rotete. Du lar alt bare flyte", så kan du prøve å si "Jeg synes det er så vanskelig å jobbe her når det er så rotete. Jeg klarer ikke å finne frem når du ikke organiserer tingene dine". Jeg-utsagn kan fjerne noe av den instinktive selvforsvarsfølelsen man ofte får når man blir kritisert.

Disse tre tipsene kan være greit å ta meg seg neste gang du trenger å gi konstruktiv kritikk. Bare husk at det ikke bare kommer an på hva du sier, men også hvordan du sier det. Det hjelper nok lite å bruke jeg-setninger hvis du samtidig uttrykker sinne og oppgitthet.

Foto © thrp

Engasjement gir deg mer spennende samtaler

Ditt engasjement når du snakker med fremmede mennesker gjør at du har det morsommere i samtalen.

PsyBlog skriver om en undersøkelse som viser at folk liker bedre å snakke med en fremmed, enn noen de kjenner godt.

Personer i langvarige forhold ble spurt om hvor hyggelig de trodde de ville ha det i en samtale med partneren sin, kontra en samtale med en ukjent person av det motsatte kjønn. Undersøkelsen viste at folk flest synes det var mindre spennende å snakke med partneren sin enn de hadde trodd, og at de synes det var hyggeligere enn forventet å snakke med en ukjent person.

Forskerne fant ut at dette var fordi vi har en tendens til å gjøre en større innsats når vi snakker med fremmede. I slike samtaler fokuserer vi på å underholde og å vise oss fra vår beste side, noe vi gjør i mindre grad med folk vi kjenner. Dette gjør at vi synes samtaler med fremmede er mer interessante og underholdende. I et oppfølgingsforsøk ble testpersonene bedt om å gjøre den samme innsatsen i samtaler med sine partnere. Resultatet ble at deres lystfølelse etter samtalen økte betraktelig.

Din egen innsats påvirker altså i stor grad hvor spennende du synes samtalen er. Kanskje dette er noe å tenke på når du havner i prat med en person du synes er kjedelig?

Foto © Bruce

Hva sier kroppen?

Kroppsposisjonen din kan være med på å avgjøre hvilke beslutninger du tar.

Det er ikke alltid man er klar over hvilke faktorer som spiller inn når man tar en beslutning. Til og med din egen kroppsposisjon kan være en medvirkende faktor, melder Medical News Today.

En undersøkelse som ba folk estimere kvantitative fakta, som høyden på Eiffeltårnet eller hvor mange prosent alkohol det er i Whiskey, viste at folk som lente seg mot venstre hadde en tendens til å underestimere. Dette gjaldt selv om de lente seg i så liten grad at det var usynlig for det blotte øye. De forklarte dette med at folk, når de skal forestille seg en nummerrekke, forestiller seg lave tall mot venstre og høye tall mot høyre. Ved å lene seg mot venstre skyver man også det mentale bildet mot de lavere tallene.

Man kan tenke seg at noe tilsvarende stemmer på andre områder. Kan det for eksempel være slik at hvis man har en åpen kroppsholdning så vil man også bli mer åpen for nye ideer? Kan man eventuelt bruke speilingsteknikker for å gjøre de man snakker med mer medgjørlige?

Foto © Thierry Ehrmann

Mer medgjørlig på full mage

Du har lettere for å bli overtalt hvis det skjer i forbindelse med et måltid.

Folk er lettere å overtale hvis man samtidig serverer dem mat, forteller Neurosciencemarketing.com. Dette skyldes det som blir kalt assosiasjons prinsippet, som forteller at mennesker har en tendens til å blande sammen forskjellige stimuli og tanker. En undersøkelse har blant annet vist at hvis man plasserer en pen dame i en bilreklame, så fører dette til at mennene som ser reklamen mener bilen er raskere, bedre designet og mer appellerende.

På samme måte som en pen dame gjør at man kan tillegge en bil positive egenskaper, så kan en full mage gjøre deg fornøyd med forslagene du får servert sammen med maten. Den positive opplevelsen av å være mett gjør at du også er positiv til det du hører.

Det er dermed ikke uten grunn at gode selgere ofte tar med sine kunder på lunsj.

foto © Sherman Geronimo-Tan

Ikke gi komplimenter som kan misforstås!

Forskning viser at komplimenter, tatt ut av sammenheng, kan ha en helt annen effekt enn forventet.

I samtale ligger mange av våre meninger bakenfor ordene vi bruker. Et velkjent eksempel fra lærebøkene er om en professor som blir bedt om å skrive en anbefaling for en student. I brevet skriver professoren om studenten at «han har vakker håndskrift og kler seg pent». Det er tydelig at det er det professoren ikke skriver som er det viktigste. At han unnlater å si noe om studentens akademiske prestasjoner sier oss noe om hvilke mening som ligger bak hans utsagn.

Psychologytoday.com viser til nye undersøkelser som bekrefter at kommunikasjon fungerer slik. I undersøkelsen så man at hvis folk gav komplimenter som ikke var relevante for samtalen så ble komplimentene ikke oppfattet som positive. De kunne vekke mistanke om at det egentlig var noe annet taleren ville formidle, på lik linje som i eksempelet over.

Det er med andre ord viktig å tenke på konteksten i det du vil komplimentere en person. I hvert fall hvis du vil være sikker på at komplimenten vil bli tatt godt i mot.

foto © Michael Jastremski for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike