Nikk for bedre kommunikasjon!

Nikking er en enkel måte å lede samtalen i den retning du ønsker.

Det er mange måter kroppsspråket ditt kan påvirke en samtale. Til og med en så enkel bevegelse som nikking med hodet kan ha stor innvirkning på dialogen.

Interpersonal Communication Blog tar for seg studier gjort av Allan og Barbara Pease om hvordan nikking kan påvirke en samtale.

Hastighet avgjør betydning
Forsøk viser at ved å nikke sakte tre ganger på rad med jevne mellomrom, får du folk til å snakke tre til fire ganger så mye som normalt.

Slike sakte nikk viser at du er interessert i å høre hva samtalepartneren har å si, og oppfordrer henne derfor til å fortelle mer. Det kan derfor være nyttig å følge opp viktige poenger med slike nikk.

Ved å nikke raskere, kan du imidlertid skape en annen effekt: Raskere nikking er en måte å avbryte talestrømmen uten å bruke ord. Korte nikk kan dermed brukes som en metode for å få tilbake kontrollen på samtalen og avslutte den.

Nikking for å skape enighet
Nikking er også noe som har lett for å spre seg til den du snakker med. Pease og Pease hevder derfor at nikking er en god måte å skape en felles tone med den du snakker med.

I tillegg deler de et tips for hvordan du kan bruke nikking som en overtalelsesmetode: Avslutt en setning med "er du ikke enig?" sammen med masse nikking. Dette kan i mange tilfeller gjøre at hun selv begynner å nikke, som igjen kan gjøre det enklere for henne å bli enig med deg.

Det er med andre ord mange gode grunner til å begynne å bruke hodet.



Foto © Purplbutrfly

Slik får du til en best mulig dialog på Skype

Den viktigste huskeregelen er å overdrive alt du vanligvis gjør i en samtale.

Videosamtaler er en god måte å kommunisere med mennesker du ikke har mulighet til å møte face-to-face. Det at man ser den andre personen kan, på mange måter, hjelpe til med å gjøre dialogen tydeligere enn i en vanlig telefonsamtale.

Det er allikevel noen ting man bør tenke på når man har videosamtaler på, for eksempel, Skype.

Utfordringer
Avhengig av hvor god nettforbindelse det er mellom deg og den du snakker med, vil det være mer eller mindre godt signal på lyd-/bildeoverføringen. Nesten uansett hvor godt signal du har, vil det ikke være som å snakke med en person du har rett foran deg.

Både lyd og bilde kan hoppe over små detaljer, noe som gjør at små bevegelser og kjappe, lave lyder forsvinner.

Det er noen ting man kan gjøre rent teknisk for å sørge for et best mulig utgangspunkt:

• Ha mikrofonen så nærme deg selv som mulig.
• Ha kamera så nærme skjermen som mulig. Det beste er en laptop med innebygd kamera. Dette gjør at man kan se hverandre i øynene når man prater.
• Ha kamera så nærme deg selv at det meste av ansiktet/overkroppen din synes. Dette gjør at mindre ansiktsuttrykk lettere lar seg fange av kamera.

Hvordan kommunisere i en videosamtale

Generelt kan man si at det lønner seg å overdrive alle ting man gjør i vanlig kommunikasjon. Dette fordi små/lave bevegelser og lyder kan forsvinne på grunn av dårlige signaler.

Når du selv snakker, gjør følgende:

• Snakk tydeligere enn du gjør til vanlig. Prøv å artikuler ordene så godt som mulig.
• Ikke snakk fort, det kan gjøre at småord forsvinner helt og gjør deg vanskeligere å forstå.
• Snakk litt høyere enn du gjør til vanlig.
• Hvis du gestikulerer når du snakker, så må dette gjøres større og tydeligere enn vanlig.
• Se inn i kamera.
• Ta pauser innimellom, og spør om den andre har fått med seg det du sier.

Når den andre snakker, gjør følgende:

• Overdriv bekreftende hodebevegelser. Små nikk kan forsvinne.
• Overdriv bekreftende lyder. Et stille “mm” kan forsvinne.
• Det kan lønne seg å oppsummere hva den andre har sagt, for å få bekreftet at du har fått med deg alt.

Lykke til med Skypingen!


Foto © Mike Licht

Hvordan du kan gå fra "small talk" til en dypere samtale

Skap trygge rammer ved å være den første til å dele på et mer personlig plan.

Small talk er noe veldig mange synes er kjedelig. I noen tilfeller kan det være greit å bare snakke om vær og vind, men hva om du vil skape en dypere relasjon til den du snakker med? Hvis du vil bli kjent med en person, må du på et eller annet tidspunkt gå forbi small talk og inn i en mer personlig samtale.

Puttylike deler et tips for hvordan du skal få en samtale til å bli mer personlig. Det enkle svaret er at du selv må lede veien inn i en dypere samtale.

Frykt for å dele
De fleste synes det er skummelt å åpne seg opp for fremmede. Man er redd for å fremstå i et negativt lys, og velger derfor strategien å si så lite som mulig om seg selv.

Hvis du vil at andre skal åpne seg for deg kan du gjøre dette enklere for dem, ved å være den første til å åpne opp.

For eksempel kan svaret på det vanlige spørsmålet: "Hvordan går det?" gjøres litt mer detaljert og personlig enn å bare svare "bra". Prøv å legg til en liten detalj om noe du er opptatt av: "Bra! Jeg har fått jobbet masse med (sett inn meningsfullt prosjekt)". Mest sannsynlig vil den du prater med spørre om hva dette prosjektet dreier seg om, og du har da muligheten til å fortelle om noe som engasjerer deg personlig.

Det er egentlig det samme hva du forteller om, så lenge det er noe du bryr deg om og engasjerer deg for. 

Engasjementet og de positive følelsene vil smitte over på den du prater med, og de vil selv føle for å dele av egne tanker og erfaringer.

Det er selvfølgelig ikke sikkert at dette alltid har denne effekten. Noen er reddere enn andre for å dele av seg selv. Dette betyr allikevel ikke at det ikke er verdt forsøket.

Hvilke teknikker bruker du selv for å gå forbi small talk og inn i en mer personlig samtale?


Foto © Michael Berenz

Slik blir du flinkere til å overtale

Fem enkle metoder kan gjøre deg mer overbevisende.

Jeg har nettopp lest boka Flipnosis av Kevin Dutton. Han er en psykolog som har forsket på hvordan overtalelse fungerer. I boka ser han på alt fra svindlere til politikere, og trekker ut essensen av det han mener er effektive overtalelsesmetoder.

Han oppsummerer dette i fem egenskaper: simplicity, perceived self-interest, incongruity, confidence og empathy. Disse danner akronymet SPICE.

Simplicity (enkelhet) - Det du sier må være kort og konsist. Dette kjenner du antagelig igjen fra reklamebransjen. Ikke bare gjør dette beskjeden enklere å prosessere, men det gjør at mottakeren tenker den er sann. For ekstra effekt kan du passe på at ordene du bruker er konkrete, slik jeg har skrevet om her.

Perceived self-interest (antatt egeninteresse) - For å få noen til å gjøre noe må de tenke at det er i deres interesse å gjøre det. Det behøver ikke å bety at det faktisk er det.

Incongruity (uoverensstemmelse) - Det viser seg at om du sier noe som er litt overraskende, og ikke forventet, så har du en større mulighet for å klare å overtale noen. Si for eksempel at noe koster 40.000 øre i stedet for 40 kr. Dette er jo også et velkjent grep i reklamebransjen.

Confidence (selvsikkerhet) - Jo mer selvsikker du virker, jo større er sjansen for at andre tenker du har rett.

Empathy (empati) - Få folk til å stole på deg. Hvis du blir ansett som en bra person vil de ha lettere for å si ja til en forespørsel.


Foto © Davide Mana

Fire metoder for å avsløre en løgner

Selv om det ikke finnes noen gode måter å avsløre løgn, så finnes det metoder som gjør det ekstra vanskelig å lyve.

I forrige uke skrev jeg om hvordan folk flest er dårlige til å avsløre løgn. Grunnen til dette er at det ikke finnes noen tegn som entydig viser at noen lyver.

Det er allikevel noen metoder som viser seg å fungere godt når du vil forsikre deg om at noen forteller sannheten. 

Det handler ikke så mye om å "avsløre" løgn, men å utnytte det faktum at å lyve krever litt større innsats enn å si sannheten. Ved å overbelaste hjernen kan man gjøre det ekstra vanskelig å lyve. Jeff Wise skriver om fire teknikker du kan benytte deg av for å sørge for at noen forteller deg sannheten om et handlingsforløp:

1. Be henne fortelle om forløpet i motsatt rekkefølge. Dette er kanskje utfordrende nok om man skal snakke sant, men om man lyver blir det ekstremt vanskelig å sørge for at alle trådene i historien henger sammen.

2. Be henne om å se deg inn i øynene. Det er ikke sant at løgnere ser mer vekk enn andre, men det å måtte sørge for å hele tiden stirre deg i øynene er kognitivt krevende, og gir derfor mindre rom til å tenke kreativt (lyve).

3. Be henne om å tegne det som skjedde. Løgnere utelater ofte mye detaljer når de lyver, dette kan synes enklere på et bilde, eller i hvert fall gjøre det vanskeligere å lyve.

4. Ikke vis hva du vet. Ved å krydre samtalen med informasjon du allerede kjenner til, vet ikke den du snakker med hva du vet og hva du ikke vet. Dette kan føre til at hun ubevisst sier litt mer enn hun hadde tenkt.

Lykke til med avhørene! ;)

Foto © Brian Smithson

4 ting du kan gjøre for å likestille din samtalepartner

At alle føler seg likeverdige i en samtale er stort sett en god ting. Disse fire enkle tipsene viser hvordan du kan bidra til dette.

Joseph A. DeVito skriver i sin blogg om likhet som en kommunikasjonsstrategi. Med likhet mener han at man i en samtale betrakter alle personer som en viktig bidragsyter. Han gir fire konkrete tips for hvordan man kan oppnå dette:

1. Unngå "burde" eller "må" utsagn
Ikke si ting som: "Du burde bli ferdig med rapporten snart" eller "Du må lære deg å si i fra".

2. Spør, ikke krev
Spør om en tjeneste heller enn å kreve den. Vær gjerne høflig i tillegg.

3. Unngå å avbryte
Å avbryte den som snakker gir et signal om at du mener det du selv sier er viktigere.

4. Anerkjenn den andres uttalelse
En god måte å vise at du lytter er å si "jeg forstår" eller "det stemmer" før du bidrar med egne synspunkt.


Foto © Sandeep Loomba

Hva gjør du når du har glemt navnet på den du prater med?

Å glemme navnet til en person du har møtt tidligere er ikke noe uvanlig fenomen, men hva skal du gjøre for å rette opp inntrykket?

Jeg har selv vanskeligheter med å huske navn. Jeg ble derfor glad da jeg snublet over denne artikkelen av Gretchen Rubin, en skribent for Psychology Today. Hun gir seks tips for hva du kan gjøre for å ikke totalt miste ansikt når du har problemer med å komme på navnet til den du prater med.

1. "Jeg er blokkert"-finten
Eksempel: "Jeg har lyst til å kalle deg 'Andreas', men jeg vet det ikke er riktig."

2. "Selvfølgelig vet jeg hvem du er, og jeg vil vite alt om deg"-finten
Eksempel: "Hei, kan jeg få kortet ditt?"

3. "På tungespissen"-finten
Eksempel: "Jeg vet hva du heter, men akkurat nå står det helt stille"

4. "Du er brilliant"-finten
Eksempel: "Wow! Du er flink som klarer å huske navnet mitt fra seks måneder tilbake. Jeg klarer ikke engang å huske navn jeg hørte i går. Så selvfølgelig må jeg spørre hva du heter."

5. "Så klart jeg husker deg"-finten
Eksempel: "Hva het du til etternavn igjen?"

6. Introduksjons-finten
Eksempel: Introduser personen til en annen du kjenner, og hør hva navnet er: "Hei, jeg vil du skal møte Per Person."

Personlig liker jeg nummer 6 best (og har brukt den selv). Nummer 5 føler jeg kan være litt risikabel. Hvis den du snakker med faktisk bare gir deg etternavnet, så er det dobbelt så flaut å innrømme at du ikke husker fornavnet.

Hva med deg? Hva gjør du i situasjoner hvor du ikke husker navnet til en person?

Foto © NatalieMaynor

Hvordan gi konstruktiv kritikk uten å såre

Selv velmenende og konstruktiv kritikk kan oppfattes som sårende, men det finnes konkrete metoder for å unngå dette.

Kritikk har ofte en tendens til å få oss til å føle oss dårligere. Uansett hvor konstruktiv kritikken er ment, er det ofte uunngåelig å ikke samtidig føle seg såret. Det kan derfor være greit å vite om noen metoder som gjør at kritikken ikke treffer like hardt. Psychologytoday.com gir tre gode råd til hvordan du kan gi konstruktiv kritikk på en måte som gjør at den ikke oppfattes som et angrep.

Fokus på fremtiden
I stedet for å kritisere hva som har blitt gjort, så kan du fokusere på hvordan du vil ha det i fremtiden. I stedet for å si "du leverte rapporten for sent igjen", så er det bedre med: "neste gang er det fint om du leverer rapporten i tide".

Sandwichmetoden
Pakk inn kritikken mellom to positive kommentarer: "Presentasjonen du har jobbet med er veldig bra. Den er litt uklar i innledningen, men jeg er sikker på at du vil kunne rette på dette". Dette ufarliggjør kritikken, slik at den ikke føles like mye som et direkte angrep.

Jeg-utsagn
I stedet for å fokusere på den andre, kan du flytte fokuset over på hvilke behov du selv har. I stedet for å si "Du er så forferdelig rotete. Du lar alt bare flyte", så kan du prøve å si "Jeg synes det er så vanskelig å jobbe her når det er så rotete. Jeg klarer ikke å finne frem når du ikke organiserer tingene dine". Jeg-utsagn kan fjerne noe av den instinktive selvforsvarsfølelsen man ofte får når man blir kritisert.

Disse tre tipsene kan være greit å ta meg seg neste gang du trenger å gi konstruktiv kritikk. Bare husk at det ikke bare kommer an på hva du sier, men også hvordan du sier det. Det hjelper nok lite å bruke jeg-setninger hvis du samtidig uttrykker sinne og oppgitthet.

Foto © thrp

Engasjement gir deg mer spennende samtaler

Ditt engasjement når du snakker med fremmede mennesker gjør at du har det morsommere i samtalen.

PsyBlog skriver om en undersøkelse som viser at folk liker bedre å snakke med en fremmed, enn noen de kjenner godt.

Personer i langvarige forhold ble spurt om hvor hyggelig de trodde de ville ha det i en samtale med partneren sin, kontra en samtale med en ukjent person av det motsatte kjønn. Undersøkelsen viste at folk flest synes det var mindre spennende å snakke med partneren sin enn de hadde trodd, og at de synes det var hyggeligere enn forventet å snakke med en ukjent person.

Forskerne fant ut at dette var fordi vi har en tendens til å gjøre en større innsats når vi snakker med fremmede. I slike samtaler fokuserer vi på å underholde og å vise oss fra vår beste side, noe vi gjør i mindre grad med folk vi kjenner. Dette gjør at vi synes samtaler med fremmede er mer interessante og underholdende. I et oppfølgingsforsøk ble testpersonene bedt om å gjøre den samme innsatsen i samtaler med sine partnere. Resultatet ble at deres lystfølelse etter samtalen økte betraktelig.

Din egen innsats påvirker altså i stor grad hvor spennende du synes samtalen er. Kanskje dette er noe å tenke på når du havner i prat med en person du synes er kjedelig?

Foto © Bruce

God og dårlig metaforbruk

Bruk av metaforer kan i mange tilfeller være fristende, men er det alltid like lurt?

Noen ganger kan det føles som om tankene våre blir begrenset av ordene vi har til rådighet. I noen tilfeller kan man kanskje få frem klarere hva man mener ved å bruke en metafor. Noen ganger er det også slik at man kan fange noe som er veldig komplekst i en kort setning ved å bruke en metafor. Problemet med metaforbruk er at det krever en større grad av tolkning hos tilhørerne. Det er ikke sikkert at det du vil uttrykke ved å bruke en metafor blir oppfattet av tilhørerne.

Et eksempel på metaforbruk tatt fra norske Wikipedia er utsagnet: "han er en uslepen diamant". Ettersom dette er en kjent metafor vil nok de fleste danne seg de samme tankene rundt dette utsagnet. Metaforen sier noe om en person som har et potensiale han enda ikke har nådd. Kanskje må han bearbeides på en eller annen måte (lik en uslepen diamant). I visse kontekster vil en slik metafor kunne uttrykke veldig mye, kanskje også noen ting det ikke er så lett å sette ord på. Spesielt når det gjelder snakk om egne følelser kan mange ty til metaforbruk. Et eksempel som er ment å si noe om relasjonen til en person: "Du er mitt anker i livets storm". Denne korte setningen kan uttrykke veldig mye, men samtidig kanskje også veldig lite?

Det er lett å se at jo mer kreativ og uvanlig metaforbruken blir, jo vanskeligere blir det å skjønne hvilke meninger som ligger bak. Som mennesker er vi nødt til å tolke ethvert utsagn for at det skal gi mening. Tolkningene vi gjør baserer seg på hvilke erfaringer vi har med tidligere bruk av ordene, samt andre erfaringer fra livet generelt. Vi kan for eksempel forestille oss at det vil være vanskelig å skjønne metaforen om en person som en uslepen diamant uten at man har kunnskap om diamanters foredlingsprosess. Det er nettopp dette som gjør metaforbruk så upålitelig. I hvilken grad har du kontroll på at tilhørerne dine har de samme erfaringene som deg?

I tillegg har du ikke kontroll på hvilke tolkninger tilhøreren gjør. Metaforer kan, på grunn av deres iboende vaghet, tolkes i mange forskjellige retninger. Hvis du har tenkt å uttrykke noe helt spesifikt med en metafor, så betyr ikke det at tilhørerne gjør den samme tolkningen som deg. La oss tenke oss at du vil si til noen at du stoler på denne personen og velger å uttrykke det med "Du er mitt anker i livets storm". En annen tolkning av denne metaforen er at et anker er noe som holder deg fast, og fratar deg muligheten til å bevege deg dit du vil. Hvordan forhindrer du en slik tolkning?

Feiltolkning er alltid en mulighet, men metaforbruk øker sannsynligheten for det. Metaforer kan brukes til å uttrykke noe det ellers er vanskelig å sette ord på, men hvis du vil ha kontroll på hva tilhørerne dine tenker bør du mest sannsynlig være så konkret som mulig!


Foto © Fadi Habib & Urko Dorronsoro

Hva sier kroppen?

Kroppsposisjonen din kan være med på å avgjøre hvilke beslutninger du tar.

Det er ikke alltid man er klar over hvilke faktorer som spiller inn når man tar en beslutning. Til og med din egen kroppsposisjon kan være en medvirkende faktor, melder Medical News Today.

En undersøkelse som ba folk estimere kvantitative fakta, som høyden på Eiffeltårnet eller hvor mange prosent alkohol det er i Whiskey, viste at folk som lente seg mot venstre hadde en tendens til å underestimere. Dette gjaldt selv om de lente seg i så liten grad at det var usynlig for det blotte øye. De forklarte dette med at folk, når de skal forestille seg en nummerrekke, forestiller seg lave tall mot venstre og høye tall mot høyre. Ved å lene seg mot venstre skyver man også det mentale bildet mot de lavere tallene.

Man kan tenke seg at noe tilsvarende stemmer på andre områder. Kan det for eksempel være slik at hvis man har en åpen kroppsholdning så vil man også bli mer åpen for nye ideer? Kan man eventuelt bruke speilingsteknikker for å gjøre de man snakker med mer medgjørlige?

Foto © Thierry Ehrmann

Sannheten er konkret

Jo mer konkret du er, jo sannere virker det du sier for mottaker.

Konkret tale virker mer sannferdig, skriver Psyblog. Ord kan være mer eller mindre abstrakte. For eksempel er ordene «telle» og «skrive» utvetydige og enkle, mens «hjelpe» og «fornærme» ikke har en like klar betydning.  En undersøkelse ble gjort hvor folk rangerte setninger som var mer eller mindre konkrete. Forsøkspersonene rangerte setninger med konkrete ord som sannere enn tilsvarende setninger med mer abstrakte ord.

Jo mer konkrete ord du bruker i din tale, jo sannere vil ditt budskap virke for mottakeren.

Foto © Jintae Kim

Å gå baklengs inn i fremtiden

I en god samtale er man åpen for at samtalen kan ta mange retninger, samtidig som man har et øye med hva som har blitt sagt tidligere.

Keith Johnstone, en av de mest kjente teaterpedagogene og oppfinneren av teatersport, uttalte at en god improvisatør må ligne på en mann som går baklengs. Med dette mente han at skuespilleren ikke planlegger fremtiden, men at han har en god oversikt over fortiden.

Det samme kan sies om en god samtalepartner. Man vet aldri på forhånd hvordan en samtale kommer til å ende. Det er viktig å være åpen for at det den andre sier kan forandre samtalens karakter og mål. De beste samtalene er kanskje de hvor ingen av samtalepartnerne hadde forutsett samtaleforløpet?

Samtidig er det ekstremt viktig å vite hva som har blitt sagt. Ettersom mennesker tolker ethvert utsagn ut i fra en kontekst, vil kan kunne misforstå hva som blir sagt om man ikke har hørt hva som ble sagt tidligere. Det som sies må stort sett alltid ses på som en del av en større helhet, og kan sjelden betraktes alene.

foto © Sarah Klockars-Clauser for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike