Nikk for bedre kommunikasjon!

Nikking er en enkel måte å lede samtalen i den retning du ønsker.

Det er mange måter kroppsspråket ditt kan påvirke en samtale. Til og med en så enkel bevegelse som nikking med hodet kan ha stor innvirkning på dialogen.

Interpersonal Communication Blog tar for seg studier gjort av Allan og Barbara Pease om hvordan nikking kan påvirke en samtale.

Hastighet avgjør betydning
Forsøk viser at ved å nikke sakte tre ganger på rad med jevne mellomrom, får du folk til å snakke tre til fire ganger så mye som normalt.

Slike sakte nikk viser at du er interessert i å høre hva samtalepartneren har å si, og oppfordrer henne derfor til å fortelle mer. Det kan derfor være nyttig å følge opp viktige poenger med slike nikk.

Ved å nikke raskere, kan du imidlertid skape en annen effekt: Raskere nikking er en måte å avbryte talestrømmen uten å bruke ord. Korte nikk kan dermed brukes som en metode for å få tilbake kontrollen på samtalen og avslutte den.

Nikking for å skape enighet
Nikking er også noe som har lett for å spre seg til den du snakker med. Pease og Pease hevder derfor at nikking er en god måte å skape en felles tone med den du snakker med.

I tillegg deler de et tips for hvordan du kan bruke nikking som en overtalelsesmetode: Avslutt en setning med "er du ikke enig?" sammen med masse nikking. Dette kan i mange tilfeller gjøre at hun selv begynner å nikke, som igjen kan gjøre det enklere for henne å bli enig med deg.

Det er med andre ord mange gode grunner til å begynne å bruke hodet.



Foto © Purplbutrfly

Slik får du til en best mulig dialog på Skype

Den viktigste huskeregelen er å overdrive alt du vanligvis gjør i en samtale.

Videosamtaler er en god måte å kommunisere med mennesker du ikke har mulighet til å møte face-to-face. Det at man ser den andre personen kan, på mange måter, hjelpe til med å gjøre dialogen tydeligere enn i en vanlig telefonsamtale.

Det er allikevel noen ting man bør tenke på når man har videosamtaler på, for eksempel, Skype.

Utfordringer
Avhengig av hvor god nettforbindelse det er mellom deg og den du snakker med, vil det være mer eller mindre godt signal på lyd-/bildeoverføringen. Nesten uansett hvor godt signal du har, vil det ikke være som å snakke med en person du har rett foran deg.

Både lyd og bilde kan hoppe over små detaljer, noe som gjør at små bevegelser og kjappe, lave lyder forsvinner.

Det er noen ting man kan gjøre rent teknisk for å sørge for et best mulig utgangspunkt:

• Ha mikrofonen så nærme deg selv som mulig.
• Ha kamera så nærme skjermen som mulig. Det beste er en laptop med innebygd kamera. Dette gjør at man kan se hverandre i øynene når man prater.
• Ha kamera så nærme deg selv at det meste av ansiktet/overkroppen din synes. Dette gjør at mindre ansiktsuttrykk lettere lar seg fange av kamera.

Hvordan kommunisere i en videosamtale

Generelt kan man si at det lønner seg å overdrive alle ting man gjør i vanlig kommunikasjon. Dette fordi små/lave bevegelser og lyder kan forsvinne på grunn av dårlige signaler.

Når du selv snakker, gjør følgende:

• Snakk tydeligere enn du gjør til vanlig. Prøv å artikuler ordene så godt som mulig.
• Ikke snakk fort, det kan gjøre at småord forsvinner helt og gjør deg vanskeligere å forstå.
• Snakk litt høyere enn du gjør til vanlig.
• Hvis du gestikulerer når du snakker, så må dette gjøres større og tydeligere enn vanlig.
• Se inn i kamera.
• Ta pauser innimellom, og spør om den andre har fått med seg det du sier.

Når den andre snakker, gjør følgende:

• Overdriv bekreftende hodebevegelser. Små nikk kan forsvinne.
• Overdriv bekreftende lyder. Et stille “mm” kan forsvinne.
• Det kan lønne seg å oppsummere hva den andre har sagt, for å få bekreftet at du har fått med deg alt.

Lykke til med Skypingen!


Foto © Mike Licht

Hvordan du kan gå fra "small talk" til en dypere samtale

Skap trygge rammer ved å være den første til å dele på et mer personlig plan.

Small talk er noe veldig mange synes er kjedelig. I noen tilfeller kan det være greit å bare snakke om vær og vind, men hva om du vil skape en dypere relasjon til den du snakker med? Hvis du vil bli kjent med en person, må du på et eller annet tidspunkt gå forbi small talk og inn i en mer personlig samtale.

Puttylike deler et tips for hvordan du skal få en samtale til å bli mer personlig. Det enkle svaret er at du selv må lede veien inn i en dypere samtale.

Frykt for å dele
De fleste synes det er skummelt å åpne seg opp for fremmede. Man er redd for å fremstå i et negativt lys, og velger derfor strategien å si så lite som mulig om seg selv.

Hvis du vil at andre skal åpne seg for deg kan du gjøre dette enklere for dem, ved å være den første til å åpne opp.

For eksempel kan svaret på det vanlige spørsmålet: "Hvordan går det?" gjøres litt mer detaljert og personlig enn å bare svare "bra". Prøv å legg til en liten detalj om noe du er opptatt av: "Bra! Jeg har fått jobbet masse med (sett inn meningsfullt prosjekt)". Mest sannsynlig vil den du prater med spørre om hva dette prosjektet dreier seg om, og du har da muligheten til å fortelle om noe som engasjerer deg personlig.

Det er egentlig det samme hva du forteller om, så lenge det er noe du bryr deg om og engasjerer deg for. 

Engasjementet og de positive følelsene vil smitte over på den du prater med, og de vil selv føle for å dele av egne tanker og erfaringer.

Det er selvfølgelig ikke sikkert at dette alltid har denne effekten. Noen er reddere enn andre for å dele av seg selv. Dette betyr allikevel ikke at det ikke er verdt forsøket.

Hvilke teknikker bruker du selv for å gå forbi small talk og inn i en mer personlig samtale?


Foto © Michael Berenz

Slik får du folk til å høre på deg

Tre enkle ting du bør gjøre for å få folk til å høre på hva du har å si.

Erika Andersen gir på Forbes tre tips for hvordan du skal få folk til å høre på det du har å si:

1. Lytt
Hvis du først viser at du er interessert i å høre hva andre har å si, er det en stor sjanse for at de også blir mer interessert i å høre hva du selv tenker. God lytting inkluderer å oppsummere det du blir fortalt og å stille gode oppfølgingsspørsmål.

2. Vær kort og konsis
Jo mer tid du bruker på å formidle noe, jo større er sannsynligheten for at tilhørerne faller av lasset. Det kan være lett å tenke at når du prøver å formidle noe komplekst og tilhøreren har vanskeligheter med å følge med, så må du snakke enda mer. En bedre løsning vil være å bruke litt tid i forkant på å finne ut hvordan du kan formulere det komplekse på en klar og tydelig måte.

3. Les tilhørerne
Det er en fordel å følge med på dem du snakker til. Hvis alle sitter og ser på klokka, eller fikler med telefonen sin, så er det mye som tyder på at de ikke følger med på deg. Som på forrige punkt, er det heller ikke her noen god ide å snakke mer. Prøv heller å stille et spørsmål som krever et svar fra publikum (det holder altså ikke med et retorisk spørsmål). Et tips kan være å stille spørsmål som gir deg informasjon om hva de er interessert i å høre.

Det hjelper ikke å være noen god taler hvis tilhørerne ikke er interessert i det du har å si.

Foto © Unknown

Om å legge sitt liv i andres hender

Et filosofisk blikk på de ordløse forventningene i en samtale.

K.E. Løgstrup var en dansk filosof, teolog og prest som levde fra 1905 til 1981. Ved siden av Kierkegaard er han Danmarks mest kjente filosof. I 1956 skrev han boken Den etiske fordring. Her beskriver han hvordan vi utleverer oss selv i samtaler med andre, og hvilket ansvar man har for å ta vare på sin samtalepartner.

Jeg synes Løgstrup er flink til å peke på de tingene som ligger bakenfor det sagte i en samtale. Bevisstheten rundt dette tror jeg er nyttig å ha i enhver form for kommunikasjon. Jeg håper derfor mitt korte sammendrag av noen av Løgstrups punkter kan være til inspirasjon også for andre.

Vi er tillitsfulle
Vi møter normalt andre mennesker med en naturlig form for tillit. Vi har en iboende tro på at andre mennesker vil oss vel. Vi tror derfor aldri på forhånd at et menneske lyver. Løgstrup sier det må helt bestemte forutsetninger til for at dette ikke skal være tilfellet, for eksempel ved at vi har hørt rykter om vedkommende.

"Angiveri må på forhånd ha kvalt den naturlige tillit som mennesker ellers umiddelbart viser hverandre, og gjort alt beklemmende og tvungent ... Under normale omstendigheter, derimot, tror vi den fremmede på hans ord og begynner først å tvile når vi får spesielle grunner til det"

Hva består tilliten av?

Når man viser tillit så utleverer man seg på en bestemt måte. Denne utleveringen består ikke nødvendigvis i å blottlegge seg ved å si masse personlige ting om seg selv. Derimot gjør ens ytring, i kraft av seg selv, at man blir sårbar.

Dette gjelder enhver ytring, ikke bare de hvor jeg opplagt blottlegger meg selv. Hvis jeg for eksempel gir kollegaen min en kompliment, ved å si "den jobben gjorde du bra", så har jeg samtidig vist noe om min egen forståelse av verden. Jeg vil kunne såres ved at hun svarer "hvis du synes det var bra, så viser det hvor lite du vet".

Løgstrup sier at man i en samtale utleverer seg ved at det i selve tiltalen stilles en bestemt "fordring" til den andre. Det ligger altså implisitt en forventning, eller oppfordring, til motparten om å behandle deg på en viss måte. Løgstrup poengterer at dette ikke nødvendigvis bare handler om det som blir sagt og svaret på dette. Det legges an til en bestemt "tone", og det er denne tonen som forventes å bli antatt hos den andre.

Tonen jeg legger an til når jeg gir komplimenten i eksempelet over, handler kanskje ikke så mye om de rene faktaene i ytringen, men er heller et forsøk på å skape god stemning mellom oss. For meg er det ikke viktig akkurat hva hun svarer, men jeg forventer kanskje at hun skal bli glad.

Å legge sitt liv i andres hender
Løgstrup beskriver denne utleveringen ved at man "legger sitt liv i den andres hender". Dette sier mye om den andres makt i en samtale, og den sårbarheten som ligger til grunn når man henvender seg til andre mennesker. Gjennom vår holdning til det som blir sagt er vi med på å forme hverandres verden, hevder han.

Hvis kollegaen min svarer slik jeg eksemplifiserte over, vil hun ikke bare svare på min kompliment, men samtidig si noe om meg som person. Det samme vil være tilfelle hvis hun for eksempel bare ignorerer komplimenten min. Da sier hun noe om at hun er bedre enn meg, og at en kompliment fra meg ikke er verdt å svare på.

Løgstrup oppfordrer til å ta vare på det livet som ligger i våre hender, men påpeker at dette ikke er det samme som å være enig alt som blir sagt. Man må kunne gi motstand hvis man er uenig. Det viktige er måten man yter en slik motstand.

"Det er en fordring om kjærlighet og ikke en fordring om ettergivenhet."


Foto © Martin Terber

Slik lager du en god heisreplikk

Hvordan kan du redusere alt du kan til tre korte punkter?

En heisreplikk er en introduksjon av deg selv til en potensiell arbeidsgiver. Navnet har det fått fordi en slik presentasjon bør være så kort at den kan sies i løpet av en heistur.

Hvordan skal du koke ned all din erfaring og kunnskap til en 15-30 sekunders replikk? En karriereveileder forteller i Forbes om en metode som kan hjelpe deg med å gjøre dette.

Begynn med å skrive en hel side om alt du vil fortelle noen du kunne tenke deg å jobbe for. Deretter forkorter du det ned til en halv side. Når det er gjort, forkorter du det ytterligere ned til en kvart side. Til slutt trekker du ut tre hovedpunkter.

Punktene bør si noe om hva du kan, og hvordan du kan bidra til å løse arbeidsgiverens behov. Når du har funnet frem til en god replikk er det bare å øve, slik at du kan fremføre den på en så entusiastisk måte som mulig.

Lykke til!

Foto © Ricardo Diaz

Slik blir du flinkere til å overtale

Fem enkle metoder kan gjøre deg mer overbevisende.

Jeg har nettopp lest boka Flipnosis av Kevin Dutton. Han er en psykolog som har forsket på hvordan overtalelse fungerer. I boka ser han på alt fra svindlere til politikere, og trekker ut essensen av det han mener er effektive overtalelsesmetoder.

Han oppsummerer dette i fem egenskaper: simplicity, perceived self-interest, incongruity, confidence og empathy. Disse danner akronymet SPICE.

Simplicity (enkelhet) - Det du sier må være kort og konsist. Dette kjenner du antagelig igjen fra reklamebransjen. Ikke bare gjør dette beskjeden enklere å prosessere, men det gjør at mottakeren tenker den er sann. For ekstra effekt kan du passe på at ordene du bruker er konkrete, slik jeg har skrevet om her.

Perceived self-interest (antatt egeninteresse) - For å få noen til å gjøre noe må de tenke at det er i deres interesse å gjøre det. Det behøver ikke å bety at det faktisk er det.

Incongruity (uoverensstemmelse) - Det viser seg at om du sier noe som er litt overraskende, og ikke forventet, så har du en større mulighet for å klare å overtale noen. Si for eksempel at noe koster 40.000 øre i stedet for 40 kr. Dette er jo også et velkjent grep i reklamebransjen.

Confidence (selvsikkerhet) - Jo mer selvsikker du virker, jo større er sjansen for at andre tenker du har rett.

Empathy (empati) - Få folk til å stole på deg. Hvis du blir ansett som en bra person vil de ha lettere for å si ja til en forespørsel.


Foto © Davide Mana

Fire metoder for å avsløre en løgner

Selv om det ikke finnes noen gode måter å avsløre løgn, så finnes det metoder som gjør det ekstra vanskelig å lyve.

I forrige uke skrev jeg om hvordan folk flest er dårlige til å avsløre løgn. Grunnen til dette er at det ikke finnes noen tegn som entydig viser at noen lyver.

Det er allikevel noen metoder som viser seg å fungere godt når du vil forsikre deg om at noen forteller sannheten. 

Det handler ikke så mye om å "avsløre" løgn, men å utnytte det faktum at å lyve krever litt større innsats enn å si sannheten. Ved å overbelaste hjernen kan man gjøre det ekstra vanskelig å lyve. Jeff Wise skriver om fire teknikker du kan benytte deg av for å sørge for at noen forteller deg sannheten om et handlingsforløp:

1. Be henne fortelle om forløpet i motsatt rekkefølge. Dette er kanskje utfordrende nok om man skal snakke sant, men om man lyver blir det ekstremt vanskelig å sørge for at alle trådene i historien henger sammen.

2. Be henne om å se deg inn i øynene. Det er ikke sant at løgnere ser mer vekk enn andre, men det å måtte sørge for å hele tiden stirre deg i øynene er kognitivt krevende, og gir derfor mindre rom til å tenke kreativt (lyve).

3. Be henne om å tegne det som skjedde. Løgnere utelater ofte mye detaljer når de lyver, dette kan synes enklere på et bilde, eller i hvert fall gjøre det vanskeligere å lyve.

4. Ikke vis hva du vet. Ved å krydre samtalen med informasjon du allerede kjenner til, vet ikke den du snakker med hva du vet og hva du ikke vet. Dette kan føre til at hun ubevisst sier litt mer enn hun hadde tenkt.

Lykke til med avhørene! ;)

Foto © Brian Smithson

Du er dårlig til å avsløre løgn

Vi er generelt dårlige til å avsløre løgn. Det er dessverre ikke så mye vi kan gjøre for å bli bedre.

Stadig hører man om måter man kan avsløre løgnere på. Det er ofte knyttet til kroppsspråk, som f.eks at man blunker mindre når man lyver.

Problemet er at det ikke finnes tegn som utvetydig avslører løgnere.

Det er visse tegn som kan tyde på at en personer ikke er helt ærlige. Disse tegnene er folk stort sett klar over. PsyBlog lister opp fire slike indikasjoner på at noen lyver:

1. Vaghet - Jo vagere noen er i sitt svar, jo mer sannsynlig er det at de lyver
2. Likegyldighet - Kan vise at personen prøver å spille avslappet
3. Tenker hardt - Det er vanskelig å lyve, så å tenke hardt kan være tegn på en som lyver
4. Manglende samarbeidsvilje - Dette kan også være et tegn på at noen har noe å skjule

Alle disse tegnene er jo ganske åpenbare, og det er kanskje derfor folk faktisk er flinke til å se etter disse når de skal avsløre løgn.

Til tross for dette viser det seg at vi, generelt sett, er ekstremt dårlig til å avsløre løgn.

En meta-analyse av 206 forsøk på løgnavsløring viser at bare 54% av løgnene ble avslørt. Ren gjetting vil gi 50%, så forsøket viser med andre ord at vi er dårlige løgndetektorer (Bond & DePaulo, 2006). 

Selv om vi altså er flinke til å følge med på riktige signaler når vi prøver å avsløre løgn, så er vi dårlige til å faktisk avsløre løgn. Grunnen er at alle slike signaler er veldig tvetydige. En som er likegyldig kan jo faktisk bare være likegyldig, og en som tenker hardt kan jo gjøre dette fordi hun er opptatt av å være så presis som mulig.

Hva kan man gjøre? PsyBlog sier det beste man kan gjøre er å stole på instinktene sine.

Studier viser at folk faktisk er bedre til å avsløre løgn når de bare går etter intuisjon, kontra når de prøve å følge med på spesifikke tegn.

Foto © Mikel Iturbe Urretxa

Vær positiv på Facebook!

Folk liker deg bedre hvis du skriver positive statusoppdateringer på Facebook.

En undersøkelse publisert av Amanda Forest og Joanne Wood i Psychological Science, tok for seg bruk av Facebook blant personer med lav selvtillit. Det viste seg, kanskje ikke overraskende, at personer med lav selvtillit så på Facebook som et trygt sted å ha kontakt med andre mennesker. Det at man ikke møtes ansikt-til-ansikt minker sannsynligheten for ubehagelige sosiale situasjoner, og reduserer derfor angsten forbundet med dette.

I samme undersøkelse tok man også for seg hvordan folk reagerer på henholdsvis positive og negative statusoppdateringer.

Det viste seg at personer som skriver positive ting i statusfeltet sitt blir bedre likt enn de som skriver negative ting. 

En oppdatering av typen "[Navn] er heldig som har så bra venner, og gleder seg til i morgen" gjør deg bedre likt, enn om du skriver "[Navn] er irritert fordi telefonen hennes ble stjålet".

En av ulempene med Facebook kontra ansikt-til-ansikt er nettopp det at du ikke får sett den andres reaksjon på det du skriver. Når man i det virkelige liv kan føle på når den andre er lei av negativiteten din, har man ikke denne muligheten på nett.

Med andre ord kan det være greit å tenke seg om en gang eller to før du gir en inngående beskrivelse av hvor sinna du er på toget som var forsinket og som gjorde at du ikke rakk jobben.


Kilde: DiscoveryNews og The Age
Foto © Johannes Fuchs

4 ting du kan gjøre for å likestille din samtalepartner

At alle føler seg likeverdige i en samtale er stort sett en god ting. Disse fire enkle tipsene viser hvordan du kan bidra til dette.

Joseph A. DeVito skriver i sin blogg om likhet som en kommunikasjonsstrategi. Med likhet mener han at man i en samtale betrakter alle personer som en viktig bidragsyter. Han gir fire konkrete tips for hvordan man kan oppnå dette:

1. Unngå "burde" eller "må" utsagn
Ikke si ting som: "Du burde bli ferdig med rapporten snart" eller "Du må lære deg å si i fra".

2. Spør, ikke krev
Spør om en tjeneste heller enn å kreve den. Vær gjerne høflig i tillegg.

3. Unngå å avbryte
Å avbryte den som snakker gir et signal om at du mener det du selv sier er viktigere.

4. Anerkjenn den andres uttalelse
En god måte å vise at du lytter er å si "jeg forstår" eller "det stemmer" før du bidrar med egne synspunkt.


Foto © Sandeep Loomba

Ikke la deg lure! Myte om kroppsspråk

Hvor mange prosent av det du sier utgjøres av kroppspråket? Svar: Det er det umulig å si.

Ofte uttales myten om at "X% av det du sier er kommunisert via kroppsspråk". X er gjerne et høyt tall, for eksempel 90, som i denne artikkelen i KK. Dette høres jo veldig spennende ut, noe som antageligvis er grunnen til at myten overlever til tross for at den er fullstendig kontraintuitiv.

Gjør følgende enkle forsøk: Se på en kinesisk film, legg merke til kroppspråket, og prøv så å anslå hvor mange prosent av samtalene du forstod. Med mindre du kan kinesisk regner jeg med det er langt under 90%.

Hvor kommer myten fra? Flere kilder (blant annet denne) ser ut til å peke på et forsøk gjort av Albert Mehrabian på 70 tallet. Hans konklusjon viser at bare 7% av kommunikasjonen som gjelder følelser og holdninger er inneholdt i ordene som blir sagt. Dette er altså tall for en spesiell undersøkelse, på helt spesielle deler av visse uttalelser.

Mehrabian har selv sagt at dette ikke bør generaliseres til annen kommunikasjon.

Så hva er så sannheten? Hvor mange prosent av vår kommunikasjon er kroppsspråk? Det er det faktisk helt umulig å anslå. Grunnen til det er at det vil variere voldsomt fra tilfelle til tilfelle. I noen tilfeller vil ordene utelukkende være det som er meningsbærende, for eksempel hvis jeg sier "I dag lærte jeg at Kuala Lumpur er hovedstaden i Malaysia". I andre tilfeller er ordene nesten helt fraværende, som når jeg sier "Brr!" og mener å uttrykke at jeg fryser og vil at du skal lukke vinduet.

I tillegg er det umulig å kvantifisere kommunikasjon. Hva vil det si å forstå 90% av noe som blir sagt? Hvis jeg sier: "Jeg vil gjerne ha en kopp med glovarm kaffe, takk". Har noen forstått meg 90% hvis de forstår 9 av de 10 ordene? Hva om det er "kaffe" hun ikke skjønner, og gir meg en bolle? Hva om jeg samtidig vil uttrykke at jeg fryser, men mottageren ikke skjønner dette. Hvor mange prosent av min kommunikasjon har hun da forstått?

Det er med andre ord riktig å si at det ofte er andre ting enn ordene du bruker som bidrar i kommunikasjonen, men dette vet du nok selv, og trenger ingen "kommunikasjonsekspert" til å fortelle deg det.

Du bør være svært skeptisk til å ta i mot råd fra noen som gjentar denne myten. Ikke bare viser dette at de ikke har gjort hjemmeleksa si, men de har i tillegg gjenfortalt en myte som ikke krever mer enn et øyeblikks gjennomtenkning for å bli avslørt som usann.

Hva mer kan de ha gått glipp av?


Foto © Seth Lemmons

Hvordan si unnskyld? - 5 råd

Det er ikke alltid like lett å be om unnskyldning. Her er 5 ting du bør huske på.

Noen ganger er det viktig å si unnskyld. Problemet er at dette i stor grad handler om å blottlegge seg selv, og innrømme egne feil. Det kan være utfordrende og fører ofte til at unnskyldningen blir lite troverdig. PsychCentral gir fem råd som kan hjelpe deg med å si unnskyld på en god måte.

1. Oppriktige unnskyldninger har større sjans for å bli godtatt
Folk er generelt flinke til å oppfatte om unnskyldningen er ærlig. Hvis du ikke klarer å gi en oppriktig unnskyldning bør du vente til du kan det, eller bare la vær. For å gi en oppriktig unnskyldning må du innrømme at det du gjorde var galt, og ta ansvar for dette. Det er også viktig å legge vekt på at du ikke vil gjøre det samme igjen.

2. Jo større overtrampt, jo viktigere er det med en oppriktig unnskyldning
Dette kommer kanskje ikke som noen overraskelse, men hvis overtrampet er stort er det desto viktigere med en oppriktig unnskyldning. Med andre ord behøver du kanskje ikke å gå rundt og unnskylde ethvert overtramp, så lenge du passer på å beklage de store.

3. Ikke unnskyld den andres følelser
Mange har vel hørt folk som prøver å komme med en unnskyldning, men sier noe slikt som "Jeg beklager på det sterkeste at du følte det slik." De færreste vil vel synes dette føles som en oppriktig unnskyldning. Det er med andre ord viktig å beklage dine egne handlinger og ikke andres følelser.

4. Gi rom
Det kan være lurt å vente med unnskyldningen til det største følelsene har lagt seg. På den annen side, ikke vent i 2 uker.

5. Vær spesifikk
Ikke unnskyld for alle de dumme tingene du har gjort i løpet av livet, og ikke overgeneraliser til at du er en dårlig person. Unnskyld den enkelte handlingen på en måte som viser at dette var et enkeltstående tilfelle som kan ordnes opp i.

Foto © hang_in_there

Hva gjør du når du har glemt navnet på den du prater med?

Å glemme navnet til en person du har møtt tidligere er ikke noe uvanlig fenomen, men hva skal du gjøre for å rette opp inntrykket?

Jeg har selv vanskeligheter med å huske navn. Jeg ble derfor glad da jeg snublet over denne artikkelen av Gretchen Rubin, en skribent for Psychology Today. Hun gir seks tips for hva du kan gjøre for å ikke totalt miste ansikt når du har problemer med å komme på navnet til den du prater med.

1. "Jeg er blokkert"-finten
Eksempel: "Jeg har lyst til å kalle deg 'Andreas', men jeg vet det ikke er riktig."

2. "Selvfølgelig vet jeg hvem du er, og jeg vil vite alt om deg"-finten
Eksempel: "Hei, kan jeg få kortet ditt?"

3. "På tungespissen"-finten
Eksempel: "Jeg vet hva du heter, men akkurat nå står det helt stille"

4. "Du er brilliant"-finten
Eksempel: "Wow! Du er flink som klarer å huske navnet mitt fra seks måneder tilbake. Jeg klarer ikke engang å huske navn jeg hørte i går. Så selvfølgelig må jeg spørre hva du heter."

5. "Så klart jeg husker deg"-finten
Eksempel: "Hva het du til etternavn igjen?"

6. Introduksjons-finten
Eksempel: Introduser personen til en annen du kjenner, og hør hva navnet er: "Hei, jeg vil du skal møte Per Person."

Personlig liker jeg nummer 6 best (og har brukt den selv). Nummer 5 føler jeg kan være litt risikabel. Hvis den du snakker med faktisk bare gir deg etternavnet, så er det dobbelt så flaut å innrømme at du ikke husker fornavnet.

Hva med deg? Hva gjør du i situasjoner hvor du ikke husker navnet til en person?

Foto © NatalieMaynor

Du lyver mer når du er online

Vi har en tendens til å lyve mer når vi kommuniserer elektronisk.

The Huffington Post skriver om en undersøkelse som viser at når folk kommuniserer elektronisk så lyver de mer enn når de snakker sammen i virkeligheten.

College-studenter som ikke kjente hverandre fra før ble bedt om å kommunisere på mail, via lynmelding og ansikt til ansikt. Det viste seg at det ble løyet mest på mail, etterfulgt av lynmeldinger og til slutt kommunikasjon ansikt til ansikt.

Kanskje er det fordi det er mye enklere å slippe unna med en skriftlig løgn? Du behøver i hvert fall ikke å bekymre deg like mye for at løgnen skal bli avslørt på grunn av kroppsspråket ditt.

Hvor ofte lyver du på nett?

Foto © Anonymous9000

Hvordan gi konstruktiv kritikk uten å såre

Selv velmenende og konstruktiv kritikk kan oppfattes som sårende, men det finnes konkrete metoder for å unngå dette.

Kritikk har ofte en tendens til å få oss til å føle oss dårligere. Uansett hvor konstruktiv kritikken er ment, er det ofte uunngåelig å ikke samtidig føle seg såret. Det kan derfor være greit å vite om noen metoder som gjør at kritikken ikke treffer like hardt. Psychologytoday.com gir tre gode råd til hvordan du kan gi konstruktiv kritikk på en måte som gjør at den ikke oppfattes som et angrep.

Fokus på fremtiden
I stedet for å kritisere hva som har blitt gjort, så kan du fokusere på hvordan du vil ha det i fremtiden. I stedet for å si "du leverte rapporten for sent igjen", så er det bedre med: "neste gang er det fint om du leverer rapporten i tide".

Sandwichmetoden
Pakk inn kritikken mellom to positive kommentarer: "Presentasjonen du har jobbet med er veldig bra. Den er litt uklar i innledningen, men jeg er sikker på at du vil kunne rette på dette". Dette ufarliggjør kritikken, slik at den ikke føles like mye som et direkte angrep.

Jeg-utsagn
I stedet for å fokusere på den andre, kan du flytte fokuset over på hvilke behov du selv har. I stedet for å si "Du er så forferdelig rotete. Du lar alt bare flyte", så kan du prøve å si "Jeg synes det er så vanskelig å jobbe her når det er så rotete. Jeg klarer ikke å finne frem når du ikke organiserer tingene dine". Jeg-utsagn kan fjerne noe av den instinktive selvforsvarsfølelsen man ofte får når man blir kritisert.

Disse tre tipsene kan være greit å ta meg seg neste gang du trenger å gi konstruktiv kritikk. Bare husk at det ikke bare kommer an på hva du sier, men også hvordan du sier det. Det hjelper nok lite å bruke jeg-setninger hvis du samtidig uttrykker sinne og oppgitthet.

Foto © thrp

Engasjement gir deg mer spennende samtaler

Ditt engasjement når du snakker med fremmede mennesker gjør at du har det morsommere i samtalen.

PsyBlog skriver om en undersøkelse som viser at folk liker bedre å snakke med en fremmed, enn noen de kjenner godt.

Personer i langvarige forhold ble spurt om hvor hyggelig de trodde de ville ha det i en samtale med partneren sin, kontra en samtale med en ukjent person av det motsatte kjønn. Undersøkelsen viste at folk flest synes det var mindre spennende å snakke med partneren sin enn de hadde trodd, og at de synes det var hyggeligere enn forventet å snakke med en ukjent person.

Forskerne fant ut at dette var fordi vi har en tendens til å gjøre en større innsats når vi snakker med fremmede. I slike samtaler fokuserer vi på å underholde og å vise oss fra vår beste side, noe vi gjør i mindre grad med folk vi kjenner. Dette gjør at vi synes samtaler med fremmede er mer interessante og underholdende. I et oppfølgingsforsøk ble testpersonene bedt om å gjøre den samme innsatsen i samtaler med sine partnere. Resultatet ble at deres lystfølelse etter samtalen økte betraktelig.

Din egen innsats påvirker altså i stor grad hvor spennende du synes samtalen er. Kanskje dette er noe å tenke på når du havner i prat med en person du synes er kjedelig?

Foto © Bruce

God og dårlig metaforbruk

Bruk av metaforer kan i mange tilfeller være fristende, men er det alltid like lurt?

Noen ganger kan det føles som om tankene våre blir begrenset av ordene vi har til rådighet. I noen tilfeller kan man kanskje få frem klarere hva man mener ved å bruke en metafor. Noen ganger er det også slik at man kan fange noe som er veldig komplekst i en kort setning ved å bruke en metafor. Problemet med metaforbruk er at det krever en større grad av tolkning hos tilhørerne. Det er ikke sikkert at det du vil uttrykke ved å bruke en metafor blir oppfattet av tilhørerne.

Et eksempel på metaforbruk tatt fra norske Wikipedia er utsagnet: "han er en uslepen diamant". Ettersom dette er en kjent metafor vil nok de fleste danne seg de samme tankene rundt dette utsagnet. Metaforen sier noe om en person som har et potensiale han enda ikke har nådd. Kanskje må han bearbeides på en eller annen måte (lik en uslepen diamant). I visse kontekster vil en slik metafor kunne uttrykke veldig mye, kanskje også noen ting det ikke er så lett å sette ord på. Spesielt når det gjelder snakk om egne følelser kan mange ty til metaforbruk. Et eksempel som er ment å si noe om relasjonen til en person: "Du er mitt anker i livets storm". Denne korte setningen kan uttrykke veldig mye, men samtidig kanskje også veldig lite?

Det er lett å se at jo mer kreativ og uvanlig metaforbruken blir, jo vanskeligere blir det å skjønne hvilke meninger som ligger bak. Som mennesker er vi nødt til å tolke ethvert utsagn for at det skal gi mening. Tolkningene vi gjør baserer seg på hvilke erfaringer vi har med tidligere bruk av ordene, samt andre erfaringer fra livet generelt. Vi kan for eksempel forestille oss at det vil være vanskelig å skjønne metaforen om en person som en uslepen diamant uten at man har kunnskap om diamanters foredlingsprosess. Det er nettopp dette som gjør metaforbruk så upålitelig. I hvilken grad har du kontroll på at tilhørerne dine har de samme erfaringene som deg?

I tillegg har du ikke kontroll på hvilke tolkninger tilhøreren gjør. Metaforer kan, på grunn av deres iboende vaghet, tolkes i mange forskjellige retninger. Hvis du har tenkt å uttrykke noe helt spesifikt med en metafor, så betyr ikke det at tilhørerne gjør den samme tolkningen som deg. La oss tenke oss at du vil si til noen at du stoler på denne personen og velger å uttrykke det med "Du er mitt anker i livets storm". En annen tolkning av denne metaforen er at et anker er noe som holder deg fast, og fratar deg muligheten til å bevege deg dit du vil. Hvordan forhindrer du en slik tolkning?

Feiltolkning er alltid en mulighet, men metaforbruk øker sannsynligheten for det. Metaforer kan brukes til å uttrykke noe det ellers er vanskelig å sette ord på, men hvis du vil ha kontroll på hva tilhørerne dine tenker bør du mest sannsynlig være så konkret som mulig!


Foto © Fadi Habib & Urko Dorronsoro

Ikke gi komplimenter som kan misforstås!

Forskning viser at komplimenter, tatt ut av sammenheng, kan ha en helt annen effekt enn forventet.

I samtale ligger mange av våre meninger bakenfor ordene vi bruker. Et velkjent eksempel fra lærebøkene er om en professor som blir bedt om å skrive en anbefaling for en student. I brevet skriver professoren om studenten at «han har vakker håndskrift og kler seg pent». Det er tydelig at det er det professoren ikke skriver som er det viktigste. At han unnlater å si noe om studentens akademiske prestasjoner sier oss noe om hvilke mening som ligger bak hans utsagn.

Psychologytoday.com viser til nye undersøkelser som bekrefter at kommunikasjon fungerer slik. I undersøkelsen så man at hvis folk gav komplimenter som ikke var relevante for samtalen så ble komplimentene ikke oppfattet som positive. De kunne vekke mistanke om at det egentlig var noe annet taleren ville formidle, på lik linje som i eksempelet over.

Det er med andre ord viktig å tenke på konteksten i det du vil komplimentere en person. I hvert fall hvis du vil være sikker på at komplimenten vil bli tatt godt i mot.

foto © Michael Jastremski for openphoto.net CC:Attribution-ShareAlike

Sannheten er konkret

Jo mer konkret du er, jo sannere virker det du sier for mottaker.

Konkret tale virker mer sannferdig, skriver Psyblog. Ord kan være mer eller mindre abstrakte. For eksempel er ordene «telle» og «skrive» utvetydige og enkle, mens «hjelpe» og «fornærme» ikke har en like klar betydning.  En undersøkelse ble gjort hvor folk rangerte setninger som var mer eller mindre konkrete. Forsøkspersonene rangerte setninger med konkrete ord som sannere enn tilsvarende setninger med mer abstrakte ord.

Jo mer konkrete ord du bruker i din tale, jo sannere vil ditt budskap virke for mottakeren.

Foto © Jintae Kim