fredag 16. desember 2011

Abortdebattens språklige blindspor

I forbindelse med ordskiftet om ultralyd i 12. uke har abortdebatten blitt aktualisert. Denne debatten er preget av et språklig blindspor jeg vil prøve å komme til livs.

Det finnes mange argumenter både for og mot abort. Mitt fokus er på en liten del av denne debatten, nemlig diskusjonen rundt hvorvidt et 12 uker gammelt foster kan kalles et "liv". (I noen tilfeller erstatter man "liv" med "menneske", "person" eller lignende. Mitt poeng vil gjelde også i disse tilfellene.)

Når man ser at dette kun er en diskusjon om språkbruk, så oppdager man også hvor lite relevant dette er for abortdebatten som helhet.

En språkdebatt?
Diskusjonen går kort sagt ut på at den ene siden hevder at å ta abort er å ta "et liv", mens den andre siden mener at et foster ikke er "et liv". Dette presenteres videre som argumenter for hvorvidt abort er moralsk galt eller ikke.

Alle ser ut til å være enige om hvilke egenskaper et foster har ved 12. ukers stadiet: Det begynner å se ut som en miniversjon av en voksen person; Det har fått en rekke kognitive funksjoner, men har på langt nær funksjonsevner som, for eksempel, et nyfødt barn; og så videre. Det er altså ingen store uenigheter rundt disse tingene.

Diskusjonen handler rett og slett ikke om hvilke egenskaper et 12 uker gammelt foster har. 

Det eneste man er uenige om er hvorvidt noe som har disse egenskapene (og mangler en del andre egenskaper) kan kalles "liv". Det er åpenbart forskjellige meninger om dette. Noen mener at så fort det begynner å se ut som et menneske så er det et "liv", andre mener at det må ha visse kognitive evner for at det skal kalles "liv".

Problemet er at hele denne diskusjonen ikke på noen måte bidrar med noen svar til det som egentlig drøftes, nemlig om det er greit å fjerne fosteret.

En definisjon gir ingen svar
Det virker som om man tenker at: "Alle er jo enige om at det er galt å ta et liv, så hvis et foster er et liv er abort galt." Dette er jo selvfølgelig ikke riktig. I den grad folk er enige om at det er galt å ta et liv, så er det ikke fordi det kalles et "liv", men på grunn av visse egenskaper ved det å være levende. Uavhengig av hva man velger å kalle et foster, så vil ikke det ha noen som helst innvirkning på debatten om abort er greit eller ikke. Nettopp fordi dette ikke er relevant.

Å diskutere hvorvidt et foster er et liv eller ikke er et blindspor i abortdebatten. Man kan ikke definere seg frem til løsninger på moralske spørsmål.

Foto © Art Line

25 kommentarer:

  1. Bra blogg, Jan-Fredrik!

    Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg

    SvarSlett
  2. ‎"When we consider that woman are treated as property, it is degrading to women that we should treat our children as property to be disposed of as we see fit."
    -Feminist mot abort ;)

    SvarSlett
  3. Et foster er et gryende liv. Hva trodde du det var??? en ting? Og hvem har satt deg til å definere hva et liv er???

    Her synes jeg vi bør la tvilen komme det svakeste livet tilgode!

    SvarSlett
  4. Om et foster ikke er ett ordentlig menneske med tanker og sjel (når flytter sjelen inn, mon tro?) så skal det jo bli det om ganske kort tid, så da er det det samme.. I cellene ligger den genetiske koden for hvordan fosteret kommer til å se ut om 30 år. Det har en fremtid, helt til man aborterer det. Jeg er ikke mot abort, men mener at det er ikke noe man skal ta for lett på. Jeg kan forstå de som tar abort en gang, men ikke to!

    SvarSlett
  5. Man skal vertfall ikke spekulere seg frem til unnskyldninger for å gjøre det OK, det forandrer ingenting

    SvarSlett
  6. Hjertet har slått lenge- det sier vel alt????

    SvarSlett
  7. Jeg har spurt noen: så når blir fosteret et menneske da? Uke 13? Uke 14? Uke 16,5? I det barnet blir født? Ingen har kunnet svare meg så langt. :)

    Jeg måtte på ultralyd i uke 11 - altså fremdeles tid til å ta abort om jeg skulle ønske det. Det jeg fikk se overrasket meg - det var en helt riktig proposjonert liten baby som åpnet munnen og svelget forstervann og sprellet med armer og bein. Nå er hun 6 mnd gammel og verdens skjønneste liten jente. Hun er virkelig det kjæreste jeg har her på denne jord! (Vel.. sånn i tillegg til min sønn og min mann kanskje..hehe..)

    Emnet er kompleks, og jeg setter pris på at du tar opp debatten. Og selv om jeg personlig er mot abort anklager jeg ikke noen av de kvinnene som av ulike årsaker har tatt abort.

    SvarSlett
  8. Som jeg sier i hovedinnlegget: Når et foster blir et liv er et meningsløst spørsmål, og på ingen måte relevant for abortdebatten. Jeg har ikke argumentert verken for eller mot abort.

    SvarSlett
  9. Nå kan det vel diskuteres om du har "sannheten" alene, uansett hvor mye filosof du måtte være. Dermed er dine bastante definisjoner veldig provoserende. Det er ikke opp til deg å definere hva som er relevant for abortdebatten.

    Når det er sagt, så vil jeg komme med mine betraktninger om temaet abort. For meg er ikke fosterets alder det viktige. Det essensielle er at dersom man ikke avbryter svangerskapet så blir det et barn, slik sett blir debatten om fosterets alder temmelig uvesentlig for meg. Likevel ser jeg en forskjell mellom et befruktet egg og et nesten ferdig utviklet barn. Jeg er likevel klar over at så lenge fosteret ikke er levedyktig så blir spørsmålet mer av følelsesmessig art. Det er likevel klart at man diskutere på hvilket tidspunkt man kan snakke om at fosteret faktisk har utviklet sanser. Da blir saken en annen for meg.

    SvarSlett
  10. Takk og lov for at vi har selvbestemt abort, skulle bare ønske abortgrensen ble flyttet til 18 uker som i Sverige. Jeg bryr meg svært lite om det er et liv eller ikke....jeg er like lite interessert i å får barnet..

    SvarSlett
  11. Dette blir like dumt som å diskutere om det er greit å tråkke på en fugl, klaske til en mygg eller skyte en hund.

    SvarSlett
  12. De to siste kommentarene er ikke med og hever nivået på debatten, hverken i forhold til argument eller moral.

    SvarSlett
  13. Passer bra til en meningsløs debatt...

    SvarSlett
  14. jeg mener det er forskjell på å "måtte ta abort" og jenter som bruker det som en form for prevansjon..

    SvarSlett
  15. Jeg er for selvbestemt abort frem til uke 12 (Og etter om det er sykdom inn i bildet). Hvorfor skal ikke en kvinne få bestemme selv? Virker som vi går tilbake i tid om man ikke skal få bestemme selv om man vil beholde et barn eller ikke...

    SvarSlett
  16. @Ludvig Jeg har ikke _definert_ hva som er riktig. Det ønsker jeg heller ikke å gjøre. Derimot har jeg argumentert for at det er irrelevant hva man velger å kalle et foster.

    Jeg er åpen for, og ønsker velkommen, motargumentasjon på dette punktet.

    SvarSlett
  17. Det er jo en veldig sensitiv debatt. Dette er et tema med sterke meninger fra begge parter. Jeg selv er litt ubestemt hva jeg synes. Jeg synes 12 uker er en rimelig grense for å ta abort, men jeg kjenner om at hvis jeg ikke hadde visst at jeg var gravid før etter 12 uker (kanskje hvis mensen hadde kommet i mellom som vanlig, noe som er mulig, eller under stressende omgivelser) hadde jeg fått absolutt panikk! Jeg har hatt en abort fra før, og har gjennomført en graviditet og har et barn på 2 år nå. Men jeg er ikke lenger sammen med guttungens far, og er livredd for å ende opp i en alenemor situasjon med et barn til. Så om jeg skal ha et barn til noen gang, vil jeg absolutt ha det planlagt og gjennomtenkt. Så om jeg hadde funnet ut for sent, er jeg redd jeg hadde blitt så drastisk at jeg hadde hoppet ned en trapp, trynet på magen eller videre ut av paniske reaksjoner. Det er min absolutt største frykt! Jeg kan virkelig IKKE ha et barn til i min situasjon. Det hadde virkelig ikke vært godt for verken barnet, barnet jeg har fra før eller meg selv. Livet mitt hadde vært totalt ødelagt til tross for magien man også får med et barn. Og jeg er fullstendig klar over at man skal ta ansvar for sine seksuelle handlinger, men alle vet at uhell skjer, som at kondomen sprekker, man tenker hakke mindre på prevensjon kanskje under beruset tilstand i situasjoner. Det er en såpass hårfin linje mellom et spontant og enkelt valg for å ha det litt moro, for at det kan forandre livet ditt for alltid. det er i hvertfall det som går igjennom hodet mitt. Jeg vil også bare nevne at jeg er fullt forsvarer av abort, men ikke for de som misbruker det uten å tenke noe særlig over det (har b.la en venninne som er oppi 6 aborter i løpet av 2 år..)

    SvarSlett
  18. Slik jeg ser det, så er det ikke egenskapene, men det potensiale som et foster er som avgjør om det er verd å la leve.

    Potensialer er også egenskaper!

    SvarSlett
  19. Hvis morra di hadde tatt abort hadde ikke du levd. sånn er det bare. tar man abort dreper man fosterets mulighet til å bli et menneske. spørsmålet er om man skal gidde å ta vare på fosteret som skal bli et barn. Er man egoistisk tar man abort hvis ikke man vil ha barn så burde man være smart nok til å ikke ha sex eller bruke kondom!!!

    SvarSlett
  20. anemone haga. jeg er helt enig..
    jeg er helt imot å ta abort om man ikke må det av helse grunner eller noe virkelig psykisk!
    er man moden nok til å ha sex/ubeskyttet sex burde man faen meg være voksen nok til å stå for det!. bra debatt, virkelig noe man burde tenke på :) har selv en venninne som har tatt abort 9 ganger i en alder av 18 år (sykt!!)

    SvarSlett
  21. Det finnes ingen "sjel", så å snakke om at sjelen definerer hva et menneske er, blir meningsløst.

    Et 12 uker gammelt foster oppfyller alle krav til liv, slik biologien definerer liv.

    Den eneste måten å argumentere for abort på er at man må erkjenne at ja, abort er drap, men det er drap på et liv som ikke kan tenke og erkjenne noe selv, og som heller ikke har noe nervesystem som kan føle smerte eller andre følelser. Derfor er abort et drap som vi kan tillate, ettersom samfunnet setter individets ønsker veldig høyt.

    SvarSlett
  22. Abort er mord uansett om det er av syke eller friske barn. Jeg anbefaler dere som er for abort å se på bilder av 12 uker gamle fostere og se at det er mord. Til alle som for abort. Hadde deres mor tatt abort hadde ikke dere levd. Det er argument nok til at alle burde skjønne at abort er mord.

    SvarSlett
  23. Og til dere som er for abort friske barn, Er et friskt og sunt barn mindre verdt en et barn som er sykt?

    SvarSlett
  24. Enig med Jan-Fredrik! Diskusjonen om hva som er kriteriene for å definere noe som liv/menneske/sjel/individ etc. er en SPRÅKLIG diskusjon.

    Abortdiskusjonen handler om det er riktig å fjerne et forster fra mors liv og er en MORALSK diskusjon. Å blande inn semantikk er en blindvei.

    SvarSlett